Studentene sliter – vanskeligere å leve

Samtidig som Statistisk sentralbyrås (SSB) tall viser at matprisene har økt det siste året, viser tall fra NSO at en gjennomsnittlig student går nesten 6500 kroner i minus hver måned. 

Det merkes for to av Voldas førsteårsstudenter, Stine Midttun Berg (20) og Anniken Thue Johannessen (21). 

– Jeg har ikke så mye penger å rutte med, så det at det stiger gjør jo at det er vanskeligere å leve. På slutten av måneden har jeg ingenting - da er det bare makaroni og ketsjup til middag, sier Thue Johannessen. 

– Heldigvis studerer vi i Volda. Hadde vi vært i Oslo hadde det ikke gått rundt, skyter Midttun Berg inn.

Om en student taper 6500 kroner i året, tilsvarer det 78.000 kroner i året.

Oline Sæther, leder av NSO, sier hun er bekymret. 

– Mat og bolig er de to største enkeltutgiftene for studenter. Prisøkningen på mat viser at prisene fortsetter å galoppere utenfor normalen. Jeg er bekymret for studentene som skal i matbutikken og handle enda dyrere varer, sier Sæther.

Settes i en skvis 

Med dyrere matpriser må det også jobbes mer. En analyse gjort av Lånekassen i 2019 viser at nesten ni av ti studenter hadde jobb ved siden av studiene. 

– Du må ha deltidsjobb. Om ikke, må du hvertfall ha sommerjobb, er Berg og Johannessen enige om.

At flere jobber i studietiden, er en konsekvens av dyrere priser og ikke nok studiestøtte, ifølge Sæther.

– De må hente midler for å dekke utgiftene andre steder. Det vil si mer jobb. Vi ser at studenter bruker betydelig mer tid av studietiden på deltidsjobben. Mer enn i 2019. Det setter dem i en skvis mellom å tjene penger til livets opphold med deltidsjobber, eller det å lese til eksamen og prioritere studiene.

– Må øke studiestøtten 

 Når vi spør Sæther hva som må gjøres for at studentene skal få bedre råd, mener hun regjeringen må øke studiestøtten. 

– Vi mener at økte matpriser viser hvor viktig det er at politikerne fortsetter å prioritere mer studiestøtte, som vi får i august 2024. Et skritt i riktig retning, men det garanterer på ingen måte vår økonomiske sikkerhet. Studiestøtten må opp, sånn at man kan prioritere studiene. Muligheten skal være lik for alle, selv om du ikke får støtte hjemmefra, sier Sæther, som har vært leder for NSO siden juli 2023.

Tallene fra NSO viser at de er langt unna sitt eget mål, som er at studiestøtten skal ligge på 1,5G. På sin egen hjemmeside skriver de:

 "Studiestøtten har ikke fulgt den generelle velferdsutviklingen i Norge. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner studiestøtten mot utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden (G). For studieåret 2022/2023 får studenter 1,16 G i studiestøtte. For studieåret 2002/2003 var studiestøtten på 1,48 G."

 Kunnskapsdepartementet svarer 

 I februar 2023 sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, dette til Aftenposten:  

– Den nye økonomiske virkeligheten som det siste året har truffet hele samfunnet, har også rammet studentene hardt. Nå er det inflasjon og renten er på vei opp. Det er dyrtid, og det ødelegger kjøpekraften for oss alle sammen. Derfor er noe av den viktigste jobben for regjeringen nå å få ned inflasjonen, få kontroll på renten og sørge for at vi igjen får kjøpekraftvekst.