IKKE HOLDBAR: Tale Lejon (20) vil gjerne være stemmen utad for de som ikke tør å stå frem. Hun beskriver situasjonen hun ble satt i som ikke holdbar.

Tale varslet om læreren - fikk ingen hjelp

Tale Rørvik Lejon var ni år gammel da hun opplevde å bli seksuelt krenket av en lærer på skolen. Manglende oppfølging etter hendelsen gjør at hun nå, et tiår senere, fortsatt sliter med angst.

Publisert Sist oppdatert

VOLDA: I fjerde klasse på barneskolen opplevde Tale Rørvik Lejon flere ubehagelige og krenkende episoder med en lærer.

Selv om det var vanskelig for Tale å vite hvordan hun skulle håndtere situasjonen, skjønte hun at noe måtte gjøres.

– Jeg følte av instinkt at kanskje jeg burde snakke med noen om det.

Tale og en gruppe jenter fra klassen fortalte derfor en annen lærer om situasjonen.

Denne læreren lyttet til elevene, og sa hun ville prate med skoleledelsen. Likevel hørte ikke Tale noe mer, det gikk flere måneder før hun får pratet med ledelsen. Hun opplevde da at det hun fortalte ikke ble tatt på alvor.

Skolen varslet ikke foreldrene til Tale, selv om de visste hva hun hadde opplevd. Hun ble heller ikke tilbudt noen form for hjelp.

Det var ikke før et langt mer alvorlig tilfelle kom fram, at det ble rettssak mot læreren.

Tale som niåring. Hun beskriver seg selv som et åpent barn, som ikke hadde vansker med å si ifra om det skulle være noe. Dette endret seg etter varslingssaken.

Han ble dømt til fengselsstraff. Tale var en av to fornærmede barn i saken. Hun måtte til Barnehuset i Ålesund, i politiavhør og moren hennes måtte vitne i retten på vegne av henne.

– Jeg ble bedt om å komme til Barnehuset i Ålesund. Der var det heller ikke snakk om hvordan det gikk med meg. De spurte om jeg ville ha en kopp te, og så var det inn til avhør. Da satt jeg med en politibetjent og måtte vise alt som skjedde. Så ble det stille om saken, forteller Tale.

– Jeg hørte ikke noe mer fra Barnehuset, ingenting fra politiet, og skolen sa heller ingenting. Jeg var på egenhånd.

Barnehusets rutiner

Barnehuset i Ålesund har ikke hatt mulighet til å kommentere denne saken. Seniorrådgiver i Statens Barnehus Trondheim, Gro Elisabet Mentzoni, presiserer at hun kun kan snakke på et generelt grunnlag om rutinene til Barnehuset.

– Rutinen er at alle barn som har vært i avhør skal ha et tilbud om hjelp, det er bare spørsmål om hvilken hjelpeinstans som er den riktige. I den forbindelse har Barnehuset et særlig ansvar for å kartlegge hva slags hjelpebehov barnet har.

- Sjokkerende at foreldrene ikke fikk beskjed

Fungerende generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Glenn Løland, forteller at det er individuelt hvordan barn håndterer slike traumer, men at det på generell basis bør tilbys hjelp.

– Det er veldig individuelt hvilke skader og erfaringer man får av dette i ettertid. For de fleste vil det være en traumatisk opplevelse. All forskning viser at jo tidligere traumebehandling tilbys, desto bedre og raskere resultat vil man se i bedring i livskvalitet til den utsatte.

Glenn Løland fra Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) mener det er viktig å starte så tidlig som mulig med bearbeiding av traumer. Det ble ikke tilfellet for Tale.

Løland forteller at kompetansen hos de som jobber med barn ofte ikke er bra nok.

– Den generelle oppfattelsen er nok at det er for lite kunnskap og kompetanse blant de som jobber med barn og unge, når det kommer til seksuelle krenkelser og seksuelle overgrep.

Videre forteller han at han dessverre ikke er overrasket over situasjonen til Tale.

– At skolen ikke har varslet foresatte er ingenting annet enn sjokkerende, men det bekrefter dessverre den erfaring vi sitter med fra flere lignende saker. At de ikke har tatt den saken på alvor og tilbudt oppfølging og samtale med helsesykepleier eller kommunepsykolog er ikke bra.

Burde varslet

Som 20-åring reagerer Tale i dag kraftig på at hennes foreldre ikke ble varslet av skolen om situasjonen. Hvordan kunne så mange instanser være involvert uten at noen tok ansvar for hvordan hun hadde det?

Kommunalsjef for oppvekstsektoren i Volda kommune, Per Ivar Kongsvik, uttaler seg på generell basis om slike rutiner. Han forteller at ved et slikt varsel fra et barn, vil det bli innført skjerpet aktivitetsplikt.

– Da har rektor plikt til å varsle skoleeier, altså meg eller avdelingsleder for skole. Slike saker skal bli tatt på alvor. Det er særlig alvorlig og skjerpende. Det kan være at det blir en vurdering om dette må meldes fra om til politiet, men i alle tilfeller der det er mistanke mot ansatte, er det innført skjerpet plikt for skolen til å reagere.

Ved spørsmål om varsling av foreldre, er Kongsvik tydelig på hva som er rutinen.

LEIT: Kommunalsjef for oppvekstsektoren i Volda kommune, Per Ivar Kongsvik erkjenner at det er leit om foreldre opplever å ikke få informasjon.

Jeg ser det som åpenbart at foreldre blir holdt orientert. Det måtte være et ekstraordinært tilfelle om vi ikke skulle varsle foreldre. Hovedregelen er at foreldre skal orienteres om hvilke tiltak skolen setter i gang. Hovedprinsippet er at vi skal gjøre det som er barnas beste, sier Kongsvik.

Ved spørsmål om oppfølging av barnet etter en slik sak, forklarer kommunalsjefen at det ikke finnes konkrete rutiner utover den oppfølgingen kontaktlærer har og det tilbudet skolehelsetjenesten representerer.

– Om en elev har blitt utsatt for noe, kan jeg ikke si vi har noen faste rutiner på det. Her tenker jeg igjen, generelt, at det ideelle er en god dialog mellom skolen og hjemmet. Hvis skolen eller hjemmet kjenner på at det er behov for særskilt oppfølging, kan vi se på hva vi eller kommunen generelt kan tilby.

Uten å kunne svare konkret på akkurat Tales historie, kan Kongsvik fortelle at det er ikke er meningen at slike tilfeller skal skje.

– Det er leit om foreldre opplever å ikke få informasjon fra skolen om deres barn. En god og åpen dialog forventer jeg mellom partene. Skolen er den profesjonelle parten som har et ansvar for at man har en så god dialog som mulig, sier Kongsvik.

Utvikling av angst

Tale forteller at hun fortsatt føler seg preget av situasjonen hun ble satt i som niåring.

– Jeg ble veldig inneslutta på slutten av barneskolen. Siden det har jeg ikke vært glad i å dele følelser, jeg har holdt ting for meg selv. Flere år etterpå sliter jeg fortsatt med klemming.

Tale meddeler at det var mot begynnelsen av ungdomsskolen at angsten begynte å ta henne igjen.

– Det var mange dager jeg ikke kunne dra på skolen, jeg hadde ikke sjans på grunn av angst.

Hun forsøkte å gå til skolens helsesykepleier. De hadde kun åpent noen få timer i uka. Hun forstår ikke hvorfor hun ikke ble henvist videre da hun slet med angstanfall.

– Jeg fikk egentlig ikke psykologhjelp da heller. Det virket ikke så viktig, og da tenker du jo at du ikke trenger hjelp. Men etter rettssak og alt tilhørende, burde det være selvsagt at du får oppfølging.

HJERTESAK: Lejon på event med WHO i Albania. Siden 2020 har Lejon deltatt i et EU-finansiert prosjekt kalt CO-CREATE. De har som formål å inkludere unge i å skape politikk som bedrer helsen til barn og unge.

– Fra du varsler skulle det vært bedre varslingsrutiner. De voksne synes å være mer redd for at det skal være feil anklager, enn de er opptatt av at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkelser eller overgrep, sier Tale.

Jeg mener at en skal ha krav på oppfølging fra første gang en varsler og jevnlig i etterkant av en rettsak. 

Tale Rørvik Lejon (20)

Fortalte sin historie på Tiktok

Tale Lejon la nylig ut en video på det sosiale mediet TikTok, der hun forteller sin historie. Videoen har fått over 330.000 visninger. Tilbakemeldingene har vært massive. Mange har sendt melding, kommentert og delt videoen. Flere forteller at de kjenner seg igjen i erfaringene til Tale.

– Det er også noe jeg har sett etter jeg la ut videoen min på TikTok. Mange har lignende opplevelser med at helsesykepleier ikke er tilgjengelig. Flere barn og unge har uttrykker at de ikke har fått tilstrekkelig hjelp etter å ha blitt seksuelt krenket eller mishandlet.

Tale mener at barn ikke kan håndtere sånne ting alene.

Vi er fortsatt under utvikling. Det ødelegger liv å glemme barn slik jeg føler jeg ble glemt, sier hun.

– Sånn som jeg har forstått det er situasjonen i dag den samme som den gang. Jeg blir helt knust av at barn og unge ikke får hjelp når de har opplevd mer eller mindre det samme som meg.

Tale er stolt av å tørre å være stemmen utad.

– Jeg vil gjerne være stemmen for de som ikke tør å si noe, forteller Tale Lejon.

Powered by Labrador CMS