FLØ: Lars og Lillian er i gang med kveldsstellet. En god rutine er viktig når 50 kyr skal mates og båsene rengjøres.

Tok over gården: — Jeg hadde valgt annerledes i dag

Lilian Flø er førstefødt og odelsjente. Hun er nå eier av Tollesgård på Flø og har fått oppleve både plussene og minusene ved å ha odel. Hun er åpen om at hun gjerne skulle vært foruten denne arven.

Publisert Sist oppdatert

ULSTEIN: Helt innerst på Flø, der veien ligger nesten i vannet og fjellene henger over bygda på andre siden, ligger en gård som tidligere har drevet med melkeproduksjon, og som nå driver med kjøttproduksjon.

Kalvene vokser fort og er bare noen uker gamle, men likevel full av personlighet og energi ifølge gårdseier.

I 2004 hadde ikke Lilian helt bestemt seg for hva hun ville. Gård eller ikke gård. Grunnet endring i skattereglene ved nyttår, ble overføring av gården brått en virkelighet innen årsskifte. Det skulle vise seg å bli en tung periode.

Etter noen år med far som forpakter, tar hun helt over i 2009 med tanken om å ikke skulle bli værende, men ordne de tingene hun visste trengtes. Ved siden av 70 prosent stilling og to små barn drev hun gård med melkeproduksjon.

Gikk på en smell

Å drive gård ved siden av jobb og barn er noe mange ikke engang kan forestille seg. Også for Lilian ble det i en periode uholdbart.

- Det ble veldig mye. Jeg fikk det til å gå rundt, men det gikk utover helsa tilslutt. Jeg gikk på en skikkelig smell.

I stuen på Flø diskuterer Lars og Lilian hvordan de møttes en gang i 2012.

Etter å ha møtt sin nåværende samboer Lars, ble hverdagen mer overkommelig. De to deler nå ansvaret og kan balansere gårdslivet med jobbhverdagen.

Livet på gården består nå av morgenstell og kveldstell, foring og vasking. I tillegg har de tre barn som skal på skole og trening. Selv med god hjelp fra Lars forteller hun åpent at hun ikke ville valgt det samme dersom hun visste hva hun gikk til: Et ansvar man ikke kan fraskrive seg når det passer sånn.

Selv om Lilian forklarer at hun selv ikke har noen voldsom utferdstrang, lyser hun opp når jeg spør hva hun hadde gjort dersom hun ikke hadde gård.

- Åh, jeg pleier å tenke på det! Også klarer jeg ikke helt å se det for meg, for det er jo dette jeg er vant til. Men bare det å ikke være så bundet. At man kan reise bort en helg i ny og ne ville vært fint, sier hun entusiastisk.

Lars og yngste datter Anna på vei inn i fjøset for å komme i gang med kveldsstellet.

- Grunn til å være stolte

Lilian legger likevel ikke skjul på de gode sidene ved gårdsdriften.

- Jeg er opptatt av matproduksjon og gårdsdrift og mener det er utrolig viktig i det norske samfunnet, sier hun

Hun forklarer at vi har all grunn til å være stolte av gårdene som produserer mat her til lands. Gjennom jobben har hun møtt internasjonale bønder som har 30. 000 kyr og ingen oversikt over hvem som er hvem. Selv har hun navn på alle og kjenner de godt nok til å fortelle om hver deres personlighet.

- Det er jo veldig todelt dette med odel, for jeg er opptatt av gårdsbruk og de viktige sidene ved det. Men jeg føler likevel at jeg er bundet til å bli værende her uten å engang kunne dra på ferie, og det er krevende.

Foring gjøres hver morgen og hver kveld. De bruker god tid for å sørge for at alt er som det skal.

Hun er åpen om at hun ikke anbefaler barna å ta over slik hun gjorde. Hun ønsker at de får en fremtid uten å være bundet til ett sted. Men, hun forklarer også tydelig at det ikke er lett å si ifra seg noe som har vært i familien i alle år.

- Jeg har aldri følt noe direkte press fra familien. Det har alltid vært mitt valg. Likevel skapes det nok litt press av tanken på å skulle være den som sier det ifra seg.

Se TV-reportasjen om Lillian på Flø her:

Powered by Labrador CMS