Trym står midt i en maritim trend
Maritime fag har de siste årene fått vind i seilene.
VOLDA/HERØY: Midt i den nasjonale trenden står 17 år gamle Trym Bjørneset fra Folkestad, som allerede har byttet klasserommet med ferjedekket i Voldsfjorden.
– Jeg har alltid hatt interesse for havet, båter og det å jobbe på båt.
Han er lærling som matros på Folkestad - Volda-ferja – og samtidig del av en tydelig trend blant unge på Søre Sunnmøre og nasjonalt.
Måtte utvide klassene
På Herøy vidaregåande, der Trym selv gikk, har interessen blitt så stor at skolen har måttet utvide tilbudet.
For få år siden hadde skolen to klasser innen maritime fag. Nå har de økt til tre.
Likevel er ikke det nok til å ta unna alle som vil inn.
– Interessen er formidabel. Det er masse unge som vil ut, og de kommer fra hele Søre Sunnmøre, sier Svein Gunnar Frantsen.
Han er kontaktlærer ved maritime fag på Herøy vidaregåande.
Lange ventelister
I år sto rundt 25 ungdommer på venteliste. Tidligere har pågangen vært enda større, med over 40 søkere som ikke fikk plass ved skolen.
– Søkertallene går opp, og vi har folk på venteliste, men vi har ikke plass til flere. Vi kunne sikkert tatt inn en klasse til, sier Frantsen som samtidig peker på mangel på kapasitet til å ta inn fler.
64 prosent flere søker matrosfaget
Utviklingen på Herøy er en del av en større trend.
På landsbasis har antallet søkere til matrosfaget økt kraftig de siste årene. I 2020 var det 406 søkere. Fem år senere hadde tallet steget til 667 – en økning på rundt 64 prosent.
Og sjansene for å komme seg ut i lære er gode. I 2025 fikk 625 av de 667 søkerne lærekontrakt. Det tilsvarer nær 94 prosent – betydelig høyere enn gjennomsnittet på rundt 80 prosent for alle lærefag.
Også interessen før lærlingtida øker.
Utdanningsdirektoratet opplyser til Nærnett at antallet søkere til maritime fag har gått fra rundt 700 til om lag 1.100 siden 2021.
Trym Bjørneset kjenner igjen utviklingen.
– Jeg har merket spesielt på mitt kull at matrosyrket har blitt veldig populært.
Hadde planen klar som 14-åring
At Trym endte opp på sjøen, var langt fra tilfeldig.
Allerede på ungdomsskolen hadde han bestemt seg for hvilken vei han ville gå.
– I niende klasse planla jeg hele utdanningsruta mi. Den har jeg fulgt til punkt og prikke siden.
Etter maritime fag på Herøy gikk veien videre til læreplass som matros.
Men mens mange unge drømmer om offshorefartøy, fiskeri eller brønnbåt, valgte Trym ferja mellom Folkestad og Volda.
Ferja får et løft
Frantsen forteller at ferjene lenge har hatt et litt traust rykte blant unge som vil til sjøs.
Det mener han er i ferd med å endre seg.
– Matrosene vil spesielt på ferge i år. Ferge er populært, i tillegg til offshore og brønnbåt.
Han mener ferjelivet har fått ufortjent lite oppmerksomhet.
– Ferge er undervurdert.
Ifølge Frantsen kommer elever ofte tilbake fra praksis med et helt annet bilde av jobben enn de hadde på forhånd.
– Folk ser kanskje på det som en jobb som ikke er så artig, men vi opplever noe helt annet. Det er dyktige folk som drar ut, og de får god erfaring som de kan ta med seg videre. Elevene kommer tilbake og forteller hvor fint de har hatt det. De storkoser seg på ferge.
Trenger flere på dekk
Den økende interessen kommer samtidig som den maritime næringen trenger nye folk.
– Vi må holde oppe trykket. Det blir flere båter, og vi trenger flere matroser. Hvis vi ikke har rekruttering, stopper det opp, sier Frantsen.
For Trym handler hverdagen likevel om langt mer enn rekrutteringstall og framtidsutsikter.
Han trekker særlig fram miljøet om bord.
– Det er masse latter og kos når vi er på dekk.
Og selv om han bare er 17 år, har han allerede funnet en arbeidsplass han godt kunne blitt værende på.
– Er Folkestad–Volda-ferja endestasjonen din?
– Jeg hadde ikke klaget, for å si det sånn. Det er nærme hjemme, og det er mange kjente folk jeg kan snakke med på dekk.