– Vi må utfordre etablerte sannheter

VOLDA: I et fullsatt klasserom av journaliststudenter ved Høgskulen i Volda, forteller Jahr om det banebrytende arbeidet med Birgitte Tengs- og Baneheia-saken. Jahr spilte en avgjørende rolle i frikjennelsen av Viggo Kristiansen juni 2021. Under foredraget fikk studentene en bredere forståelse for to av Norges største rettsskandaler.

– Jeg ville blitt svært overrasket om ikke Riksadvokaten hadde bedt om å få gjenåpnet denne saken mot Jan Helge Andersen, sier Jahr.

Politiet kan ha utelatt info

Jahr forteller om sine tanker rundt gjenopptakelsen av Baneheia-saken. Han sier saken allerede har blitt mye bedre belyst etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen.

– Jeg har selv sett noe ny dokumentasjon som har både overrasket og sjokkert meg, forteller Jahr.

Nå blir hver minste detalj i avhør dokumentert og skrevet ned. Slik var det ikke før første rettsrunde, da Jan Helge Andersen ble dømt i 2002.

Jahr forteller at under avhørene etter Baneheia-saken ble det notert så lite som 12 sider fra et seks timers avhør. Dersom saken skulle blitt avhørt i nyere tid ville det blitt notert 50 sider fra et fem timers avhør, forteller journalisten. Han sier det er mye informasjon som dermed ikke har blitt dokumentert.

– Da lurer jeg jo også veldig på hva politiet og Jan Helge Andersen har pratet om, legger han til.

Jahr forteller til Nærnett at gjerningsmannen bak Baneheia-drapene kan ha holdt tilbake detaljer og løyet under politiavhør. Det samme sier han politiet kan ha gjort. Han kaller Baneheia en retts- og etterforskningsskandale.

– Ville saken blitt tatt opp igjen uten din granskning av saken?

– Jeg er usikker, men jeg har fått vite fra ganske gode kilder at min bok var medvirkende til Tengs-saken. I Baneheia-saken tenker jeg at forarbeidet har vært veldig viktig for å få økt fokus på saken, sier journalisten.

Utfordre etablerte sannheter

Bjørn Olav Jahr sier det er viktig å tørre å utfordre etablerte sannheter, stole på seg selv og være nysgjerrig og åpen.

Han kom også med tips om hva journalister kan gjøre når rettssystemet svikter. Han etterlyser flere kritiske spørsmål og sier det er viktig å stille gode nok krav til beviser. Jahr fokuserer også på å gjøre gode analyser på egenhånd. Dette mente han pressen ikke gjorde godt nok etter Baneheia og Birgitte Tengs-saken.

– Der tror jeg norske journalister har sviktet i for stor grad, fordi man har tenkt at politiet ikke arresterer folk uten grunn. Det samme kan jo fort en dommer tenke, dermed så fengsler man folk, forklarer han.

Fikk massiv kritikk

Bjørn Olav Jahr er utdannet samfunnsøkonom og startet som finansjournalist. Han har skrevet to bøker om Baneheia-saken og har i flere år ment at Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt for voldtekt og drap. Til tross for hans viktige og betydningsfulle arbeid, har han følt mye ubehag etter lanseringen.

– Jeg spurte meg selv om jeg kunne rettferdiggjøre å skrive bøker om en sak som er så vond for så mange, sier Jahr.

Likevel valgte han å skrive bøker om drapssakene fordi han mente det var viktig at sannheten kom frem. Han har forståelse for at et slikt arbeid river opp sår hos de pårørende, men mente at det var viktigere at de ikke skulle slå seg til ro med noe som ikke var sant.

Da den siste boken Drapene i Baneheia - to historier, en sannhet kom ut i 2017, så mottok forfatteren massiv kritikk. Flere medier har tidligere anklaget Jahr for å lage underholdning av tragedier. Han fikk særlig kritikk for å ikke ha vært til stede i rettslokalet. Han ble også anklaget for å ikke være kildekritisk og ikke kjenne til saken godt nok, noe han ikke kjenner seg igjen i.

Var du noen gang redd for å ta feil?

– Nei, jeg var egentlig ikke noe redd for det, svarer han med selvtillit.

Jahr var trygg i sin egen analyse, men legger til at han har fått kjenne presset på kroppen.

– En VG-journalist sa til meg; «jeg håper så inderlig at du tar feil, for det er så fælt hvis du har rett!», forteller Jahr.

Til tross for at arbeidet hans har tatt utallige timer, vil han fortsatt anbefale folk til å ta fatt på denne typen saker. Han sier selv at det er veldig givende, selv om det også er brutalt til tider.

Ny sak på agendaen

Forfatteren har ikke tenkt å legge skrivingen på hylla. Fremover skal han jobbe med nye prosjekter, som podkasten Tabbene i Baneheia-saken. Dette er oppfølgeren av Tabbene i Tengs-saken. I episodene om Tengs-saken går varsler Grete Strømme gjennom hvorfor det gikk så galt med etterforskningen.

Jahr kan også avsløre en ny drapssak han skal arbeide med fremover. – Jeg skal begynne å jobbe med Torgersen-saken, forteller han til Nærnett.

Til de som vil jobbe med gravejournalistikk understreker han at det finnes andre viktige saker der ute, og ikke bare drapssaker. Han legger vekt på at journalister bør jobbe grundig for å finne pålitelig informasjon, og råder journaliststudentene til å se på hva som finnes av uløste og kontroversielle drapssaker: – Det er mange muligheter, sier forfatteren.

Hvordan var det å stå foran fremtidens journalister?

– Det var jo kjempehyggelig! Det var jo sikkert rundt 100 stykker der inne og folk fulgte så godt med og stilte masse spørsmål. Så det var kjempekult, avslutter han.