Viste fergefilm i Volda: – Uten Vestnorsk Filmsenter ville det ikke gått

– Selv om noen kanskje synes det er litt kjedelig å gi penger til kultur, så tror jeg verdien av det er større enn det vi selv innser, sier den unge filmskaperen Johannes Vang. 

Han synes det er synd at kultur ofte står øverst på lista når ting skal kuttes. Selv mottok han 300.000 kroner av Vestnorsk Filmsenter for å lage kortfilmen "Hvor ble det av ferga mi?". 

– Uten støtte fra Vestnorsk hadde jeg ikke sittet her med denne filmen, og jeg tror heller ikke jeg hadde kommet så langt som det jeg er nå, så det setter jeg veldig pris på, konstaterer han.

Vestnorsk Filmsenter er deleid av Møre og Romsdal fylkeskommune, som nylig har foreslått å fjerne ordningen til prosjektmidler til kunstere på grunn av et stramt budsjett. 

På spørsmål om hva Vang synes om den utviklingen er han tydelig:

– Ikke begynn. Dette har jeg nylig skrevet leserinnlegg om, sier han.

– I Norge så har vi såpass lite norskspråklig publikum at det er vanskelig å tjene penger på å lage ting på norsk, som blant annet musikk og film. Uten kulturstøtte, så går det ikke rundt rett og slett, fortsetter Vang. 

– Det er mange som tror at kulturmidler går til sånne rare malere, men midlene går også til folk som lager saker som har verdi for hvem som helst, sier han og understreker den gode responsen han har fått fra hjemplassen etter at filmen ble sluppet. 

Fra Troms til Afrika

Da det lokale rederiet i hans hjembygd ble lagt ned, satt rederiet igjen med fem ferger. Vang lurte på hvor fergene blir av når et rederi legges ned, og slik startet jakten på ferga som tok han over fjorden da han var barn – "Jæggevarre". Et halvt år senere befant han seg på Madagaskar, der den gamle nord-norske ferga var omdøpt til "Shissiwani II", og sto strandet i en fjord. 

Filmen ble noe til underveis, da det slett ikke var sikkert at han kom til å finne ferga. 

– Det viste seg at filmtillatelse på Madagaskar var veldig dyrt, så da dreit vi i tillatelsen og kjørte litt cowboy-produksjon, innrømmer han. 

– Men det var en gang vi møtte på politi, og ble redd for at de skulle konfiskere minnekortet. Vi hadde et kamera som kunne fylle to minnekort samtidig, så kollegaen min spratt ut det ene minnekortet og jeg stakk det inn i sokken min. Men de skulle ikke konfiskere noe som helst, så det var ingen problem. 

Han forteller at det var surrealistisk da de endelig fikk øye på den slitne ferga stående på grunn på Madagaskar. – Den har sett sine bedre dager, innrømmer han i filmen. 

Flere lokale hadde demontert deler av ferga for å bruke materialene i lokalsamfunnet. 

Da rederiet gikk konkurs var ferga blitt kjøpt opp, og kom i trafikk i Øst-Afrika. Siden den gang hadde både folk, kyr og soldater brukt fergen som transportmiddel mellom Komorene og Madagaskar. 

Ble sjef som 17-åring

Allerede som 17-åring startet Vang sitt eget filmproduksjonsselskap, Rett Vest.

 – Jeg synes det er veldig artig å kunne gjøre ting selv – være din egen sjef. Og så liker jeg tanken på at jeg kun kan skylde meg selv hvis noe går galt, forklarer han. 

På et tidspunkt hadde selskapet fire ansatte på fulltid. Selv om han er glad for jobben sin, er det ingen dans på roser å være arbeidsgiver som 20-åring. 

– Det er litt stress innimellom. Det er ikke sånn at pengene renner over i filmbransjen. Det var en liten bekymring for meg som daglig leder både for selskapets økonomi, men jeg følte også litt ansvar for de ansatte sin privatøkonomi. Og det er er tungt ansvar å føle når du er 20 år, forteller han. 

"No Oslo"-policy

Vang skryter av den intime atmosfæren under Dokfilm, og er fornøyd med å vise filmen sin i fjordlandskapet i Volda. 

– Det er en liten plass, og jeg ser fergene gå her ute på fjorden og tenker at det er perfekt for meg, smiler han. 

Etter å bodd fem år i Bergen, driver Vang i dag selskapet fra den lille kommunen Nordreisa i Troms. Han brenner for nord-norske historier, og er opptatt av å bruke ressurser fra området. Men det er ikke alltid så lett.

– Jeg sliter med å finne nok folk. Vi mangler klippere, lyddesignere og komponister. Men så håper jeg at det kan bidra til å dra folk mot nord også, forteller han. 

– Men du kan ikke sitte i Oslo eller Bergen å lage ordentlige nord-norske ting. Du må være der, og kjenne det på kroppen, fortsetter han. 

Vang har også laget film om samenes rettighetskamp på Fosen, som også bli vist under Dokfilm-festivalen. 

– Det er veldig viktig for meg å bruke så mye lokale folk som kan. Jeg har jo en "ingen Oslo"-policy – hvis bostedsadressen din har et postnummer som begynner på null, så går ikke det, ler han.