Advarer mot mindre lek og mer skjerm: – Vi trenger en grasrotbevegelse

VOLDA: Mandag 22.september var det medlemsmøte med Utdanningsforbundet på Volda videregående skole, hvor temaet for de voksne denne kvelden var lek.

I salen sitter 115 lærere, barne- og ungdomspsykiatere og foreldre spent og venter på foredragsholderen som akkurat skal ha landet på rullebanen på Hovden flyplass. Mens de venter, kjører arrangør Sirikit Kari Vågen i gang en liten lek.

Hva var din favorittlek da du var barn? står det på storskjermen, og arrangøren ber alle lukke øynene sine og tenke tilbake.

Salen fylles med latter og mimring, da de snakker med sidemannen sin om alle lekene de fant på som unge. 

Og med ett kommer foredragsholder Charlotte Lunde, inn døren med vått hår. Publikum klapper og plystrer.

Så var leken i gang. 

Charlotte Lunde er lege, journalist, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og har erfaring med leketerapi.

Hun starter foredraget med å vise bilder av barn i fri lek – de samme lekene som mange barn fortsatt leker i dag. Men det er noe som har forandret seg. Før var det verken voksne eller mobiltelefoner i bildet.

Leker mindre nå

Reidun Mo er rådgiver for barnehage i Ørsta kommune, og er spent på dagens tema. Hun snakker om hvor viktig lek er i barnas hverdag, men de siste årene mener hun ting har forandret seg:

– Barn leker annerledes i dag. De har mye mer ting å leke med. Da vi var mindre hadde vi ikke det digitale, og vi var kanskje mer ute i skogen, sier Mo.

Foredragsholderen bekymrer seg også for den økende mengden tid vi bruker på å scrolle – både voksne og barn.

– Det er noe vi bør ta på alvor, for utviklingen er bekymringsfull, sier Lunde.

Hun legger frem at barn leker mindre enn før. Statistikken viser at prosentandelen barn mellom 6 og 12 år som leker ute, har gått fra 90 til 70 prosent på ti år. 

Forskning: Utetid styrker konsentrasjonen

— Mye utetid i barnehagen kan føre til bedre konsentrasjonsevne flere år i ettertid, sier Lunde.  

Hun viser til forskning utført av doktorgradsstipendiat Vidar Ulset ved Universitetet i Oslo. Han har funnet ut at mer utetid i barnehagen gir bedre konsentrasjon på skolen. 

562 barn deltok i undersøkelsen til Ulset i 2013, om sammenhengen mellom utetid i barnehagen og konsentrasjonsevne — 10 år senere ble barna kontaktet på nytt. Da var de blitt 13-16 år. 

– De barna som tilbrakte mer tid ute i barnehagen, fortalte at de konsentrerte seg bedre ti år etterpå, har Ulset uttalt i et intervju med Dagens Næringsliv. 

Tidligere i foredraget ble salen bedt om å tenke på sin favoritt lek som barn. Flere av lekene var uteleker som "haien kommer" og "kongen". Lunde forklarer at når man minnes lekene vi fant på som barn, skjer det noe emosjonelt i oss.

– Lek er den viktigste vaksinen vi har. Det er humor, varme og gøy. 

Videre forteller hun at å leke legger selve fundamentet for barn når det gjelder å lære og utforske. Det er da de finner ut hvordan verden henger sammen. 

Risiko er en del av leken

Barn leker i hele verden, uansett livssituasjon. Foredragsholderen knytter lek til krigsområder, og forteller at barn i Gaza i dag også leker med det de har rundt seg.

– Lek er helt avgjørende for et menneske, sier Lunde.

I Øyra barnehage er uteområdet fylt med fargerike regnjakker. 

Hver tirsdag er barnehage-barna ute og leker hele dagen. 

June (5) og Maiken (3) løper rundt å fanger blader i alle mulige høstfarger. De er glade for at de har mye tid til å leke i barnehagen. 

June sin favoritt lek er haien kommer. Da liker hun best å prøve å unngå å bli tatt av haien.

Hver dag etter lunsj er alle barna ute og leker. Noen trives best inne, andre ute, men alle kan være enige om at de har bra mengde med leketid. 

Foredragsholderen Charlotte Lunde legger vekt på hvor viktig lek er for barn og unges mentale helse og ferdigheter videre i livet. 

Hun forteller at lek for mange dyrearter er knyttet til høy risiko. 

Man kan derfor lure seg om vi mennesker er mer redd for risiko i dag, enn vi var for bare 10 år siden. 

– Det må bety at lek for dyreartene er så viktig for overlevelsen deres, at det overgår risikoen de velger å ta, sier Lunde. 

— Hvordan legger man til rette for lekeslåssing uten at man må gripe inn?, spør en i salen.

— Vi må øke bevisstheten rundt den minkende trenden av lek, og av og til må man sitte litt mer på hendene når man ser et barn klatre eller utsette seg for litt risiko, råder Lunde. 

Hun oppfordrer foreldre og lærere til å noen ganger bare tørre å se om det kan løse seg av seg selv. 

— Hvis du er med på leken, må du tåle steken, ler hun. 

Vågen ønsker å ta opp tematikken for medlemmene til utdanningsforbundet, fordi hun mener lek er svært viktig.

Da hun hørte foredraget for første gang satte det spor. Barnas indre drivkraft til å leke er der uansett ressursene de har rundt seg, mener Vågen. 

— La barn få lov til å leke! 

— Hva håper du salen har tatt med seg videre fra foredraget i dag?

— At de kommer tilbake til sin arbeidsplass, prater med kollegaene sine og ser hva de gjør rett og hva som kan forbedres.

Charlotte Lunde går også ut med et klart budskap: 

— Vi trenger en grasrotbevegelse. Å leke er det barn vil. Hvis vi klarer å ta vekk teknologien, og stå i det, så tenker jeg det er enda håp.