Kystverket ga grønt lys for å senke gassen Acetylen ned i Voldsfjorden
Gass selskapet Norgas AS fikk i 1988 tillatelse av Kystverket til å senke inntil 500 flasker med acetylen i Voldsfjorden. Gassen skulle senkes i ammunisjonsdumpefeltet i Voldsfjorden, med tilsyn av Volda Lensmannkontor.
Publisert
Sist oppdatert
VOLDA: Ifølge en eldre artikkel fra Møre, ble søknaden om å senke gassen godkjent av fylkesmannen og Kystverket med forutsetning om at flaskene ble senket samme dag. Kystverket fraskrev seg alt ansvar for selve senkingen og eventuelle skader som kunne oppstå.
Verdifulle kjemikalier
Ifølge Elisabeth Egholm Jacobsen, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi og bioingeniørfag ved NTNU, er acetylen (etyn) et viktig råstoff i kjemisk industri. Stoffet brukes blant annet til å fremstille en rekke andre kjemikalier, som ulike plastprodukter.
Jacobsen beskriver acetylen som et viktig råstoff for videre foredling - snarere enn et avfallsstoff. Det brukes også som sveisegass.
Jacobsen reagerer på mengden flasker det ble gitt tillatelse til å senke.
– Hvis det er ren acetylen, kunne det vært solgt for å foredles videre. Det er verdifulle kjemikalier, sier hun.
Hun forklarer at dersom det er et urent produkt, er det dyrere å avhende de urene kjemikaliene enn å kjøpe inn nye kjemikalier. «Hvis det er urent så skjønner man at en gjerne vil kvitte seg med det på en feilaktig eller ulovlig måte», sier Jacobsen.
Hun understreker at hun ikke kjenner bakgrunnen for at flaskene ble dumpet i fjorden, men påpeker at slike gassflasker vanligvis er godt forseglet.
– Det skal litt til for å lage hull i dem, men det kan jo skje. Dersom gassen slipper ut i vannet, vil den kunne reagere med vannet slik at det f. eks kan dannes alkoholer, som dioler, forklarer hun.
Hun legger til at utslipp av gass i naturen uansett er alvorlig.
– Det er jo en gass, og det er klart at det er farlig når en gass kommer ut i naturen. Det er helt utrolig at folk kan finne på noe sånt som å senke slike flasker i bunnen av en fjord.
Havbunnen er levende, ikke et avfallssted
Marinebiolog ved Runde Miljøsenter, Ørjan Sørstrønen Vabø, peker på at tiltaket i 1988 må sees i en større sammenheng.
– Dette stammer fra en gammel tankegang, man hiver det på bunn fordi der er det dødt, men det er ikke det, sier Vabø.
Han forklarer at fjordene lenge har blitt brukt som dumpefelt, basert på en forestilling om at livet forsvinner med dypet. Ifølge Vabø stemmer ikke det – havbunnen er et levende økosystem som kan bli påvirket i lang tid av det som dumpes der.
– Det finnes blant annet steinkoraller på havbunnen som kan bli påvirket. Noen av dem kan bli opptil 2000 år gamle. De vokser ekstremt sakte, og skader kan ta svært lang tid å reparere, sier han.
Viser til gammel praksis
Nærnett har forsøkt å få tak i den originale tillatelsen fra Kystverket, men har foreløpig ikke lykkes. Ettersom tillatelsen ble gitt for flere år siden, opplyser Kystverket at det ikke er mulig å si noe konkret om saken uten å gjennomgå dokumentet.
Kystverket påpeker samtidig at det over tid ikke har vært uvanlig å gi tillatelser etter havne- og farvannsloven der erstatningsansvaret pålegges tiltakshaver, og at Kystverket ikke skal ha ansvar for skader eller ulemper som oppstår i forbindelse med, eller som følge av, tiltaket.
– I utgangspunktet vil det måtte være tiltakshaver og/eller de engasjert av tiltakshaver som vil måtte stå til ansvar for tilfeller hvor kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Alternativt om erstatningsspørsmål går veien via rettsprosess og avgjøres av domstolene, opplyser Kystverket.
Les artikkelen om ammunisjonsdumpefeltet i Voldsfjorden her:
