Arne-Sten sporer opp ukjente slektninger

ULSTEIN: På biblioteket i Ulsteinvik sitter Arne-Sten Christiansen klar for å holde møte i regi av Slekt og Data. Han er kontaktperson for selskapet på Søre Sunnmøre og arrangerer jevnlig møter hvor alle som er interessert i å finne ut mer om slekta si, kan ta turen innom. Christiansen selv jobber med dette som hobby, men har etter mange års erfaring opparbeidet seg en rekke gode triks til slektsgranskning som han ønsker å dele videre med andre.

- Vi leter særlig mye i gamle folketellinger og kirkebøker, forteller han.

Interessen kom av at han selv ikke hadde besteforeldre og var nysgjerrig på hvor han kom fra. Han begynte å lete og fant etter hvert ut av en god del han ikke visste fra før.

- Jeg gikk fra å nesten ikke vite noe som helst til nå å vite en hel del om forfedrene mine, forteller Christiansen.

Mathiesen påpeker også at det er viktig, først og fremst, å lete etter primærkilder. I arbeidet sitt tar Christiansen utgangspunkt i den nærmeste kilden som er å finne til saken, og går derifra dypere inn i arbeidet basert på det de har fortalt.

- Før i tiden måtte man reise til fysiske bibliotek for å lete i statsarkivet. Om man hadde begrenset med tid kan det ha gått fort i svingene og detaljer i historien blir feil, advarer han.

Søker hjelp i jakten på fortiden

På møtet finner vi også forfatter Janne Kristin Lid som er i gang med et prosjekt hvor hun er blitt bedt om å skrive en roman. Hun ønsker å finne informasjon om egen slekt som hun kan kombinere med denne historien. Det er viktig for henne at det som blir skrevet er sant, og ikke fantasi.

Lid ble tipset av biblioteket i Ørsta om møtene til Christiansen. Hun tok kontakt og fikk fort svar at han gjerne ville hjelpe og hun var hjertelig velkommen.

- I familien min har vi blitt fortalt litt ulike versjoner av historien og det mangler informasjon fra visse perioder. Det er veldig fint å kunne bli med på disse møtene så jeg kan fylle de hullene som mangler, forteller Lid.

Hjelper folk å gjenforene familier

Privatetterforsker Thomas Mathiesen arbeider med slektsforskning og kan blant annet hjelpe folk med å finne ukjente familiemedlemmer. Han forteller at noe av det vanligste er at folk leter etter en far de aldri har kjent.

- Vi hadde en ung jente som lette etter faren sin. Det eneste hun hadde var et bilde, et fornavn og hvilken dialekt han pratet. Vi fant han faktisk innen 24 timer, forteller han stolt.

Mathiesen forteller at det er givende når de klarer å løse disse sakene, men det kan tidvis være vanskelig. Særlig når oppdraget krever at man går langt tilbake i tid, til før det fantes digitale databaser. Mange kirkebøker har blitt brent eller mistet og Mathiesen må derfor ofte lete etter alternative kilder.

- Vi leser blant annet gjennom bygdebøker og leter frem gamle avisannonser om kjøp og salg av boliger. På den måten kan vi finne ut hvem som har bodd sammen eller vært gift, forteller han.

Selv om det har blitt lettere å finne informasjon med overgangen til digitale databaser, understreker likevel Mathiesen at man ikke kan være helt sikker uten DNA-test.

- Vi gjør et grundig arbeid og er som regel sikre på at vi har funnet riktig person, men det kan være tilfeller hvor det ikke stemmer, forteller han

Selv med saker hvor det finnes begrenset med informasjon, mener han man kommer langt om man bare bruker nok energi på det.

- Det er som å lete etter nåla i høystakken, men det er på ingen måte umulig, sier han.

Oppfordrer til større engasjement hos unge

Mathiesen informerer om at de får oppdrag av fra ulike aldersgrupper. De yngre har ofte et ønske om å finne ukjente familiemedlemmer, mens eldre som regel kan noe om slekten sin og ønsker å finne ut mer.

På Christiansen sine møter derimot er det en stor overvekt eldre som dukker opp. Han har laget en graf basert på de som har vært på møtene og viser at det er en relativt liten andel unge som engasjerer seg.

- Jeg ville anbefalt flere unge å involvere seg i slektsgranskning for det er mye spennende man kan lære av det. Så er det også lurt å være tidlig ute, for plutselig er de siste levende slektningene blitt gamle og husker ikke like bra, oppfordrer han.