
Asgeir har sluttet å telle hvor mange fugler han har
Man trenger ikke dra lenger enn til Rotset i Volda for å oppleve ordentlig jungelstemming. I hagen sin har Asgeir Vindfjell en stor flokk med tropiske fugler.
VOLDA: “Three little birds, sat on my window”, lyder sangen.
Stryk tre, og bytt det ut med… cirka 60.
Asgeir Vindfjell fra Volda har en helt spesiell gjeng i hagen sin. Kanskje du har gått forbi det hvite huset på øvre Rotset, og hørt unormalt mye kvitring?
Vindfjell er nemlig fuglefar til en hel flokk med tropiske fugler, som bor i et stort bur i hagen hans.
– Det er en gøyal hobby, men den koster noen kroner. Jeg importerer en del fugler fra utlandet, forteller fugleentusiasten.

– Sluttet å telle
Han vil ikke anslå hvor mange han har.
– Jeg vet ikke, fordi det er til og fra hele tiden. Jeg selger noen, bytter noen, noen får unger. Jeg sluttet å telle for mange år siden, forteller Vindfjell.

Journalisten prøvde å ta på seg tellejobben selv, og vil anslå at Vindfjell for øyeblikket har rundt 60 fugler. De fleste av dem bor i et stort bur som er bygget sammen med en mindre bod med innebur.
– De er ute hele året, og de har mulighet til å fly inn og ut som de vil, sier han.
Vindfjell har hatt fugler i hagen i 25 år. Artene er mange. Han ramser dem opp:
– Undulat, nymfeparakitt, kongeparakitt, rødvingeparakitt, jako, halsbåndparakitt, sangparakitt og goulds amadin.

Snakker med fuglene
På grunn av at han har så mange fugler, har ikke Vindfjell gitt dem navn. Unntaket er fire fugler, som hadde navn da han kjøpte dem. To av dem er satt i et eget bur fordi de skal hekke.
– Dette er Lilli. Hun er en grå jako, som er en utrydningstruet art, forteller Vindfjell.

– Hvordan er det å ha fugler i forhold til andre kjæledyr?
– Det er jo personligheter i dem også, som i alle andre. Det er begrenset hvor mye du kan kjele med dem, fordi de kan bli hormonelle og tro du er partneren deres. Så man skal kun kose dem på hodet, sier Vindfjelll.
Men sosialt er det likevel. Flere av fuglene kan nemlig snakke.
– Vi preiker jo litt av og til. Noen av dem er veldig gode til å etterligne. Barna mine har faktisk enkelte ganger trodd det har vært meg som har ropt etter dem, når det egentlig har vært en fugl, sier Vindfjell.
På jakt etter de uvanlige fargene
Fuglene er en stor del av hverdagen til Vindfjell. Han sitter i landsstyret i Norsk Tropefuglforening.
– Når du først begynner så blir det en lidenskap. Mange kjøper én eller to, og så bygger det på seg. Det er også et stort miljø for tropefugler i Norge, her på nordvestlandet er vi 28 medlemmer i Tropefuglforeningen, mens vi er 350 på landsbasis.
Der samles de for å utveksle erfaringer, tips og triks. Vindfjell er særlig opptatt av genetikk, og hva som skjer når man krysser forskjellige fugle-gener.
– Det er interessant å få frem kombinasjoner og farger på fuglene som ikke finnes i landet fra før. Jeg ser ikke noen grunn til å avle bare for å produsere unger, sier Vindfjell.
Han trekker frem halsbåndparakitt som eksempel.
– Den er vanligst i blått og grønt her i Norge, så jeg prøver å få frem andre farger.

Dette er også grunnen til at Vindfjell har så mange fugler.
– For å få frem de forskjellige mutasjonene, må det være mange nok, slik at man unngår innavl, forteller han.
Vindfjell understreker at han er bevisst på hvilke mutasjoner han setter sammen, for å unngå helseutfordringer.
Populære
Han forteller at fuglene vekker stor oppmerksomhet hos forbipasserede.
– Det er veldig mange som stopper og synes det er veldig gøy og hyggelig å høre lydene. De går hit bare for å se og høre, forteller Vindfjell med et smil.
Han legger til at mange vil ta bilder med dem, og at barnehagen i nærheten innimellom kommer på besøk.
Vindfjell vil absolutt anbefale andre å skaffe seg fugler, men det med et forbehold:
– En fugl lever lenge. Noen parakittarter kan leve opp til 25 år, og en jako kan leve mellom 50 og 60 år. Det er jo hyggelig, men det er ikke alltid like lett å dra på ferie. Det er mange sykdommer de kan få om man setter noen andre til å passe dem, så jeg bruker ikke å ta i mot fuglepassere, forteller han.
