Beate fra Volda sang i kongens gravferd: – Veldig sterkt og ærefullt
Onsdag sang Beate Slettevoll Lech (52), som er oppvokst i Volda, under kong Haralds gravferd i Oslo domkirke. Bare få dager tidligere fikk hun spørsmål om å være med.
OSLO: – Det var veldig sterkt og veldig ærefullt, sier Lech.
Lech er en kjent vokalist, særlig innen jazz, og er blant annet kjent fra bandet Beady Belle. Siden 2001 har bandet gitt ut elleve album, og i 2006 ble det nominert til Spellemannprisen i åpen klasse.
Hun var en del av et kor som var satt sammen spesielt for anledningen. Under gravferden framførte de «Abide with Me». De tre første versene ble framført av koret, før de to siste ble sunget som fellessalme.
Lech forteller at hun fikk en telefon før helgen med beskjed om at kongefamilien hadde ønsket seg et gospelinnslag.
– Dette er ikke et eksisterende kor. Det var en gruppe som var satt sammen av ulike artister. Vi hadde aldri sunget sammen før, sier hun.
Ifølge Lech ble sangerne håndplukket til koret. Da telefonen kom, ble hun veldig rørt.
– Jeg begynte jo å gråte bare jeg fikk telefonen.
– Alle kastet seg rundt
Det var kort tid til å forberede innslaget. Koret møttes for første gang søndag, før det ventet flere timer med øving i Oslo domkirke. Mandag var det generalprøve.
– Alle bare kastet seg rundt og strøk det som sto i kalenderen. Folk avlyste andre planer for å være en del av en sånn historisk begivenhet. Det trumfet ganske mye, sier Lech.
Hun forteller at stemningen i kirken endret seg etter hvert som gravferden nærmet seg.
– Da vi var der over flere dager, merket vi at det kom mer og mer blomster i kirken. Alt ble mer høytidelig. Vi merket veldig fysisk at nå nærmet det seg det som skulle skje.
På selve dagen var sangerne i kirken fra morgenen av.
– Da tok vi oss en runde i kirken bare for å ta inn stemningen. Alle kransene hadde kommet, og kirken var ferdig pyntet.
Måtte holde følelsene tilbake
Lech forteller at det krevde mye å skulle formidle en følelsesladet sang samtidig som hun selv var preget av alvoret.
– Vi skal ikke stå der og gråte. Vi skal formidle noe. Så kan andre sitte og gråte hvis de trenger det, men vi må være sterke i det.
Først da hun kom ut av kirken etterpå, kjente hun hvor mye framføringen hadde krevd.
– Vi klarte så vidt å gå ned trappa, for vi var helt utladet. Det er noe med å mobilisere. Det blir nesten som en idrettsprestasjon.
Lech beskriver Kong Harald som en konge hun satte høyt.
– Han var en fantastisk konge. Jeg kjenner på et snev av den nære sorgen også.
Selv møtte hun aldri kong Harald personlig. Hun har imidlertid tidligere sunget i Slottskapellet, etter å ha blitt invitert dit for å framføre en salme med tekst skrevet av mormoren hennes.
