– Buss er ikke min bestevenn 

VOLDA: – Jeg ler når jeg ser at buss skal være for alle, for det er det ikke, mener hun.

Hjemme i Ålesund har Teunissen ofte tatt buss, og hun sier at hun selv har lært opp bussjåførene i området i hvordan de skal bruke rullestolheisen. Årene har gått og hun har flyttet til Volda for å studere, likevel dukker de samme problemene opp.

– Det å ta buss er tungvint, mener hun.

Teunissen sier videre begrunnelsen hun ofte blir møtt med er at rullestolheisen ikke fungerer som de skal.

– Jeg kan ikke stole på bussene, når jeg ikke vet om jeg kommer med, påpeker hun.

Tilrettelegging i kollektivtilbudet

Nylig har FRAM kjøpt helt nye busser i det kinesiske merket Yutong. Det er Vy Buss på Søre Sunnmøre som kjører bussene på oppdrag for FRAM. 

Leder i Ørsta Arbeiderparti, Karen Høydal, kritiserer de nye elbussene for at de ikke tar hensyn til personer med funksjonsnedsettelser og krever busser med lav inngang i området.

– Vi må jo ha en løsning som er universell for innbyggerne våre, så alle kan bruke den, forteller Høydal til Radio Volda.

Svein Ivar Aarskog i driftsseksjonen til FRAM forklarer at alle busser som går på oppdrag for FRAM har universell utforming i henhold til lover og regler. 

– Det er ikke nødvendig å varsle at man kommer, det er bare å møte opp. Dukker flere opp med rullestol samtidig, så klarer vi å ordne dette med litt ventetid, forteller han. 

Teunissen er en av de som hevder at busstilbudet i Søre Sunnmøre er for dårlig tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser.

– Det er ikke bra nok, mener hun.

Må bare le det bort

Teunissen forteller at hun er vant til å ikke få bli med i bussen, og hun kan ikke gjøre noe annet enn å bare le det bort.

– Buss er ikke min bestevenn, fortsetter hun.

Hun forteller at hun opplever dette som diskriminering og tar ofte kampen for å få den transporten hun har rett på. 

– Hvis jeg ikke hadde krangla meg til det og stått på mitt hadde det vært et enda større problem, uttrykker hun.

Hun forteller at hun hele livet har lært opp bussjåførene selv, slik at hun kan få muligheten til å ta bussen. Hun vokste opp med en tvillingsøster. Flere ganger tok de bussen sammen og da opplevde hun at bare søsteren fikk plass, mens Teunissen ikke fikk reise. Bussene var nemlig ikke tilpasset en rullestolbruker.

Kom ikke med

Nærnett ble med Teunissen til Volda rutebilstasjon slik at hun kunne vise hvordan det kan være å ta bussen for henne. Vi venter på bussen som skal kjøre en lokal rute til sykehuset i Volda. Bussen ankommer rutebilstasjonen like etter oppsatt rutetid. Døren ved midtgangen er utstyrt med en heis som skal hjelpe rullestolbrukere ombord. Teunissen står med rullestolen utenfor bussdøra og spør bussjåføren om det er plass. Mens bussen fortsatt står på tomgang trykker bussjåføren på noen knapper uten at heisen reagerer.

Teunissen foreslår da at bussjåføren må skru av tenningen for å få heisen til å fungere, ettersom hun tidligere har erfart at det er det som må til. Bussjåføren prøver ikke dette. Han beklager, dørene lukkes og han kjører vekk. 

Idet bussen kjører vekk fra stasjonen forklarer Teunissen til Nærnett at hun har sett seg nødt til å lære både hvordan heisen skal fungere og hvilke lover som gjelder for kollektivtilbud.

Teunissen mener at busselskapene ikke gir sjåførene god nok opplæring i rullestolheisene og regler og lover knyttet til universell utforming.

– Dette er et prakteksempel som illustrerer problemet, forteller hun om hendelsen på rutebilstasjonen i Volda. 

Nærnett var bare vitne til at Teunissen prøvde å komme med denne ene bussavgangen. I følge rutetabellen og appen skulle det komme en buss kort tid etter, som skulle i samme rute. Om denne bussen hadde mulighet til å ta rullestolen med, prøvde hun ikke.

Etter episoden har Nærnett gitt kommunikasjonssjefen i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, anledning til å kommentere saken. Han svarer følgende på e-post: 

– I likhet med vår oppdragsgiver Fram, er vi i Vy buss opptatt av at busstilbudet kan benyttes av alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser. Derfor er det bestilt og levert busser som i størst mulig grad er universelt utformet, og som har tekniske hjelpemidler som rullestolheis som gir tilgjengelighet der universelt utformede løsninger ikke kunne leveres.

Nærnett har videre spurt Vy om deres opplæring for universell utforming og hvilke rutiner det er rundt bruken av rullestolheiser. Lundeby svarer følgende: 

– Sjåførenes rutiner for betjening av heis er klar:

• bruke heisen etter prosedyre
• vurdere om evt feil er teknisk eller brukerrelatert
• sjekke om neste avgang er rett rundt hjørnet
• dersom neste avgang er mer enn rimelig ventetid unna: bestille alternativ transport via driftssentral
• Melde feil i våre systemer

Kun én klage

Om den konkrete episoden påpeker Lundeby: 

– I dette tilfellet var neste avgang minutter unna, noe som tydelig var kommunisert i reisesøket, og neste buss ankom holdeplassen to minutter etter den aktuelle sjåfør besluttet å kjøre videre uten å ta med de to journalistene fra Nærnett og den reisende i rullestol. 



På denne aktuelle bussavgangen er tiden en viktig faktor, da dette er en pendlerrute, der forsinkelser medfører at bussen ikke rekker den oppsatte fergeavgangen, og at pendlere ikke rekker forbindelsen videre. Derfor ble de reisende henvist til neste avgang, noe vår sjåfør høflig beklaget.

Vi har per nå få reisende med rullestol, noe som gjør at sjåførene våre sjelden benytter rullestolheisen i reelle situasjoner. Dette kompenserer vi med at det terpes på dette på i alle sjåførmøter, i alle samarbeidsmøter med Verneombud og tillitsmenn, og det blir mye «tørrtrening».

Reisegarantien til FRAM sier eksplisitt at reisegarantien ikke gjelder dersom det er 20 minutter eller mindre til neste avgang.

Her var neste avgang bare minutter unna og altså tydelig innenfor denne regelen. Da er anbefalingen om neste buss rutinemessig riktig.

FRAM har bekreftet at det er kun er mottatt én klage etter at de nye bussene kom i drift – og klagen knytter seg til denne saken.

Universell utforming

Leder i samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Eilin Reinaas forteller at busselskapene er lovpålagt å følge kontrakten de har inngått med fylkeskommunen. De er lovpålagt å ikke diskriminere og at tilbudet skal være universelt utformet.

– Hvis noen ikke får muligheten til å være med på lik linje med alle andre, så er det diskriminering, fastslår Reinaas, som er jurist.

Reinaas forteller hvor viktig universell utforming er i kollektivtilbudet.

 – Det er jo for at alle skal kunne få samme tilbud, og alle kan bli med uten å ha behov for hjelp, sier Reinaas.

Reinaas forteller at disse nye bussene er bestilt lenge etter krav om universell utforming kom, og at mange buss-selskaper likevel ikke klarer å tilrettelegge godt nok for personer med funksjonsnedsettelser.

Tilbake på rutebilstasjonen ser Teunissen bussen forsvinne i det fjerne. Vi spør henne hva som er den største utfordringen når hun skal ta buss.

–  Det er at jeg ikke kommer med, svarer Teunissen.