– De gjør det kun for å selge boller

Fastelavn er en kristen høytid, men har for mange i dag blitt en unnskyldning til å kose seg på en søndag. Mange feirer uten å vite hvorfor. En dag med familie, venner og gode boller vil jo friste de fleste. 

Publisert
FØRSTE FASTELAVN: Ririko Sugi laget fastelavensboller for første gang i helgen.

VOLDA: Fastelavn har blitt en norsk tradisjon. Mange markerer dagen med venner, familie og bollebaking. På Fruenes cafè i Volda sentrum solgte Ririko "Lilly" Sugi fra Japan fastelavnsboller søndag ettermiddag.

– Det er ikke noe vi har i Japan, forteller Ririko om bollene.

Hun forteller også at hun liker at høytiden er noe vi feirer i Norge, men at hun ikke har forstått helt hva fastelavenssøndagen handler om.

Kompisene Ask Braadland Bjevin og David Megard Grønli var to av gjestene på Fruenes i helgen.

– De gjør det jo kun for å selge boller, sier Bjevin om feiringen av høytiden.

MØTEPLASS: Kaféen Fruenes skaper en møteplass for venner og familie. Spesielt på dager som denne.

– Dette er nok den kristne høytiden folk har minst forhold til, legger Grønli til. 

Likevel var de enige i at de måtte kjøpe seg bolle i dag.

En moderne høytid

På 1500-tallet var fastelavn knyttet til en 40 dagers faste før påsken. Norge var da katolsk og fasten har i senere tid blitt offentlig avskaffet. Etter dette har dagen mistet litt av den religiøse verdien for flere. 

Ralph Meier, instituttleder for religion ved Høgskulen i Volda, forteller at poenget med fastelavensboller er å spise seg opp før man skal faste. Han forteller også om moderniseringen av høytiden.

DÅRLIG OPPFØRSEL: Ralph Meier er tidligere prest fra Tyskland og forteller om karnevalet som årlig arrangeres i sammenheng med fastelavn. Fan forteller at folk bruker maskene sine som en unnskyldning om å oppføre seg dårlig.

– I vår tid er det mer at folk avstår fra visse ting.

Han trekker frem mobil, alkohol og røyk som eksempler på noe mange avholder fra. Slankekulturen er også noe han trekker frem. 

De som velger å faste

For Norge er Fastelaven et resultat av vår katolske bakgrunn, men andre retninger av kristendommen, samt muslimer faster fortsatt.  

– Når jeg faster handler det om å komme nærmere Gud, forteller Segen Mengsteab Kahsay.

Kahsay er en av mange ortodokse kristne i Norge som faster fremover mot påsken. For henne handler fasting om å komme seg unna ting som festing, drikking, og negative sider av sosiale medier. 

FEIRING: Austefjord Bygdekvinnelag arrangerte feitetirsdag til inntekt for lokalområdet Austefjord februar 2024.

Hun forteller også at det handler om sjelen hennes. Hun prøver å ha et positivt tankesett ved å ikke snakke eller tenke stygt om andre. 

– Det handler ikke bare om hva du gjør, men også hva du føler. 

Feitetirsdag

Dagen i dag heter feitetirsdag og en den tredje dagen i fastelavnstiden. Feitetirsdag er til for å feite seg opp før fasten starter, og dagen feires ulikt fra plass til plass. Mange gjør ingenting, noen faster, og andre feirer med grøt, spekeskinke og festmat.

Powered by Labrador CMS