– Det blir sorg og glede om hverandre

ØRSTA/VOLDA:

–  Helt siden jeg var 10 år har jeg visst at jeg skulle bli veterinær, sier Sofie Wollmann stolt. 

Nå, i en alder av 29, har Sofie blitt kommuneveterinær i Ørsta og Volda. 

– Jeg er veldig glad jeg klarte å realisere barndomsdrømmen, fortsetter hun. 

Likevel er hun tydelig på at hverdagen på Smådyrklinikken i Ørsta ikke bare er fryd og gammen.

En emosjonelt krevende jobb

– Jeg så liksom for meg da jeg var liten at jeg skulle være mye ute å hjelpe dyr. Etter hvert oppdager man at akkurat det er en ganske liten del av hele prosessen. Jobben innebærer også mye papirarbeid, skriving av medisiner og prat og kommunikasjon med eiere, forklarer Sofie. 

Hun trekker frem flere utfordringer ved jobben. Blant annet opplevelsen av at tiden ikke  alltid strekker til.  

– Du har en klokke, du skal få gjort mest mulig på kortest mulig tid fordi du vet det koster for eieren. 

– Ellers er det en utfordring dette her med at det blir sorg og glede om hverandre. Arbeidsdagen er litt som en jojo på en måte, forteller Sofie.

Hun forklarer at casene hun møter på jobb kan være alt fra tannpleie til avlivning. 

– Å skulle avlive dyr er litt spesielt. Da kjenner jeg litt på det selv at det er tungt. Men jeg prøver å fokusere på det jeg er der for å gjøre. Ikke at jeg ikke bryr meg, men jeg må tenke at OK - dette er det beste for dyret, og så ferdig med det. Det må jeg gjøre for å klare å komme meg videre og prosessere alt. Det blir ganske mange i løpet av et år. 

– Jeg tror det må være for spesielt interesserte. Du tenker gjerne at du kan legge fra deg jobben når du kommer hjem, men det blir fort ikke sånn. Det er mer en livsstil egentlig. 

Tross krevende arbeidsdager og en travel hverdag er Sofie glad i jobben sin. 

– Jeg liker når det er litt action og trives med å ha det travelt, avslutter veterinæren.