Telefonen gjør deg til en rotte
Dette gjør telefonen din med deg
Du vet at du burde begynne med en oppgave, men likevel ender du opp med mobilen i hånden. Ifølge Jon Løkke handler prokrastinering ikke bare om latskap, men om at hjernen din søker etter en annen lett og hyggelig stimulering.
VOLDA: Jon Løkke, dosent i atferdsanalyse ved Høgskulen i Østfold, peker på at kjernen i prokrastinering er at du har noe som må gjøres, men det utsettes selv om du vet at det får konsekvenser. Løkke forteller at 50-70 prosent av studenter utsetter å gjøre arbeidsoppgavene sine til siste liten.
– Før i tiden ble de som prokrastinerte beskrevet som viljessvake, forteller Løkke.
Prokrastinering er nemlig ikke et nytt fenomen. Mennesker har slitt med å gjøre det de vet er lurt i lang tid. Løkke forteller at fenomenet allerede ble beskrevet i gammel gresk filosofi, der det ble kalt akrasia. Begrepet handler om at man velger å gjøre noe annet en det man egentlig vet er fornuftig.
– Vi er skrudd sammen til å ha to systemer. Det ene systemet er raskt og refleksivt, hvor du reagerer med en gang. Når det rasler i busken, er det lurt å reagere, istedet for å sitte og gruble over hva det er. Det andre systemet er langsiktig og reflekterende, og er knyttet til for- og imot analyser, og verdier, forklarer Løkke.
Når vi prokrastinerer, oppstår det ofte en situasjon der noe føles ubehagelig. Det andre systemet i kroppen kan forstå at oppgaven må gjøres, og at det kan få konsekvenser å utsette den. Likevel kan ubehaget av tanken om å starte gjøre at vi søker etter noe som kan føles bedre akkurat nå. Da blir mobilen et enkelt alternativ.
Impulsivitetsproblem
Ifølge Løkke handler prokrastinering også om et klassisk impulsivitetsproblem. Vi velger ofte det som gir en liten belønning med en gang, fremfor noe som gir en større gevinst senere. Dette kan både gjelde oppgaver vi ønsker å gjøre, men også det vi ikke vil. Siden vi bor i Volda, spurte vi Løkke om et eksempel mange kjenner seg igjen i: fjellturer.
– Mange av de tingene vi har lyst til ligger frem i tid. Hvis du velger å ikke gå på den fjellturen, men heller kjøpe deg en pose med baconchips og sette deg i sofaen, så føler du på umiddelbare positive konsekvenser. De er ganske små, men de kommer kjapt. De positive konsekvensene av fjellturen ligger litt lenger frem i tid, i tillegg er det noen anstrengelser med å gå opp den fjelltoppen, forklarer Løkke.
Det samme gjelder når vi skal studere. Gevinsten ved å gjøre en oppgave kommer senere, mens mobilen kan gi oss underholdning med en gang. Dermed er det lett å velge det som ligger rett foran øynene våre, og det som fører til hygge og hindrer ubehag.
– Klassisk impulsivitetsproblem, der vi går for det som ligger rett foran øynene, enten det er positivt eller negativt. Det å ha kontroll og ikke prokrastinere krever en innsats, og gevinsten ligger lenger frem, sier Løkke
Telefonen gjør deg til en rotte
Vi gikk rundt på Høgskulen i Volda for å spørre studentene hva de gjorde da de prokrastinerte. De aller fleste svarte at de scrollet på TikTok. Løkke sammenligner scrolling med mekanismen i forsterkningsskjemaer der rotter lærer å trykke på en spak for å få en matbit. Når belønningen kommer hver gang, lærer rotta seg raskt sammenhengen. Men etter hvert kommer bare belønningen av og til, men rotta fortsetter å trykke mange ganger i håp om at belønningen fortsatt skal komme.
– Dette er de samme mekanismene som gjør at vi tipper og spiller. Det kommer en liten belønning en gang iblant, eller vi ser at andre får det så da fortsetter vi å prøve, forklarer Løkke.
På telefonen kan belønningen være en morsom video, et interessant innlegg eller en «like». Noen ganger kommer det mye interessant innhold, mens det andre ganger tar lang tid før vi finner noe som fanger oppmerksomheten vår. Likevel fortsetter vi å scrolle, fordi vi ikke vet når den neste lille belønningen kommer.
Det kan gjøre at man blir sittende på TikTok selv om man egentlig hadde planlagt å gjøre noe annet.
– Da kan du spørre deg selv: Skal jeg virkelig være under kontroll av de samme mekanismene som rottene? spør Løkke.
Spørsmål du kan stille deg selv
Vi pratet med Jannicke Elverhaug, Growth manager ved Auntie Solutions, om hva studenter kan gjøre for å unngå prokrastinering. Auntie solutions er en lavterskels-tjeneste som hjelper bedrifter med mental helse og velvære, og hjelper til med oppgaver som stress, selvledelse og balanse i hverdagen.
– Vi utsetter ting fordi vi er redd for en følelse av at vi er utilstrekkelig eller at vi ikke kommer til å få det til, og da tar hjernen bare over og legger energien inn i det som er minste motstandsvei. Altså å henge med venner, eller gå på butikken, forteller Jannicke.
Jannicke gir studenter tips til hva vi kan spørre oss selv dersom vi prokrastinerer:
1. MOTIVASJON: Hva motiverer deg? Hvem gjør du dette for?
Dersom du sliter med motivasjon må du spørre deg selv om du har sagt ja til noe du egentlig ikke kan stå inne for. Reflekter over hva som gir retning og mening i arbeidet ditt. For å komme igang er det nyttig å reflektere over hva resultatet av å gjøre oppgaven gir deg på kort og lang sikt. Vet du hva motivasjonen din er for å gjøre oppgaven og hva du får ut av det, kommer lysten til å gjennomføre dette.
2. RESSURSER: Har du ressursene du trenger for å gjennomføre oppgaven?
Hvis du ikke har nok kompetanse eller trenger støtte, kan det vært lurt å be om råd. Tidlig støtte kan gjøre stor forskjell for hele arbeidsprosessen.
3. MÅL: Har du delt opp oppgaven i små nok steg?
Det er mye som ikke er mulig å gjøre i et strekk, sørg for å dele opp oppgaven i delmål og konkrete steg så det føles overkommelig. Dette gjør det lettere å starte.
4. FRYKT: Er du for selvkritisk?
Kjenner du at du har en indre frykt for å mislykkes som gjør at du stopper før du begynner? Tro på dine egne evner for å komme i gang og vær litt snillere mot deg selv.
Tips fra oss
Vi brukte rådene fra ekspertene til å teste hvordan vi selv kunne unngå prokrastinering. Vi har utsatt en rekke aktiviteter på de to årene vi har bodd i Volda, så denne gangen bestemte vi oss for å faktisk gjennomføre dem.
Så her er 3 aktiviteter som enkelt kan gjøres i Voldaområde:
Ta deg en tur opp Galten. For noen som ikke har gått så mye tur er galten den perfekte fjelltoppen å gå. Det tar bare en time å gå opp, og det er ikke en krevende løype. Samtidig er utsikten noe av det flotteste vi har sett i Volda.
Ta med deg dine nærmeste, eller noen du vil bli bedre kjent med, å lei en badstue enten i Volda eller Sæbø. Badstuen i Volda er enkel å nå, men dersom du vil se noen nye fjell og områder er Sæbø perfekt for deg.
Dersom du leter etter en litt mer avansert tur vil vi anbefale både Rotsethornet og Melshornet. Begge turene er oppnåelig for deg som ikke går mye tur, men er litt mer krevende enn Galten. Dersom du bor i Volda trenger du heller ikke bil for å komme til starten av løypen.