Drømmen om et liv
Innen utgangen av året blir Søre Sunnmøre mottak lagt ned. Ni arbeidsplasser forsvinner, men størst er konsekvensene for de 150 beboerne som må flytte.
ULSTEINVIK: På veggen over tv-en henger et enslig bilde. Et sånt bilde som er masseprodusert, som henger på mange vegger over det ganske land. Men i dette hjemmet får det en annen betydning, som om det er dette sitatet hele tilværelsen hviler på. Det står:
Dreamer. Never let it be said that to dream is a waste of ones time. For our dreams are our realities in waiting. In dreams we plant the seeds of our future.
Det er nettopp drømmen familien Abobakry holder fast ved. Drømmen om et verdig og trygt liv.
Foreløpig blir det med drømmen. Det eneste familien Abobakry vet er at innen nyttårsaften i år har de flyttet til et nytt sted, og enda en gang blitt tvunget til å starte på nytt.
Usikkerheten
– Det føles som om vi blir tvunget til å leve i limbo, sier Bahar Abobakry om hvordan det var å få beskjeden om at asylmottaket i Ulsteinvik er besluttet nedlagt.
Utlendingsdirektoratet har besluttet å legge ned 14 asylmottak over hele landet. Samtidig vil de åpne 20 nye. Til Nærnett forteller UDI at de gjør dette for å tilpasse mottakskapasiteten til det faktiske behovet.
For Bahar virker det derimot som om UDI glemmer at de forvalter fremtiden til ekte mennesker.
– En ting er meg og mannen min, men for barna, som blir tvunget til å begynne helt på nytt, jeg vet ikke hva vi skal gjøre, gråten tvinger seg på for Bahar. Tanken på at barna, og særlig den eldste sønnen, som har slått røtter i Ulsteinvik nå blir tvunget til å begynne på nytt enda et sted er vanskelig å bære.
Da familien Abobakry kom til Norge fra den kurdiske delen av Iran ble de bosatt i Farsund. Her fikk eldstesønnen gå i barnehage og bli rosaruss. Yngstegutten er født på Flekkefjord sykehus. I april er det fire år siden. Fortsatt vet de ikke om de får bli i Norge. Usikkerheten er tyngende.
– Sender de oss tilbake er det en sikker dødsdom, mener Bahar.
Hun forteller om slektninger som er blitt banket opp av det iranske politiet, kun fordi de gikk i tradisjonelle kurdiske klær. Det har ikke vært mulig å ettergå disse opplysningene, men faktum er at Kurdisk demokratiske parti i Iran (PDKI) som ønsker selvstyre for kurdere i Iran, har vært i konflikt med regimet i Teheran i lang tid.
En del av samfunnet
Drømmen til Bahar og familien er å få bli i Norge og aller helst i Ulsteinvik. Her eldstegutten går i Karsten Warholms fotspor i Dimna IL, og her har han lært seg å svømme i Ulsteinbadet.
– For oss er det viktig å integrere seg i den norske kulturen, vi ønsker å gi tilbake til det samfunnet som har tatt imot oss, forteller Bahar.
Hun har selv lært norsk ved å låne bøker på biblioteket og oversette dem selv. På spisebordet ligger flere notatbøker fylt med notater. Alle fylt fra perm til perm med øvelser i norsk.
Bahar er utdannet byggingeniør, mannen oljeingeniør. Drømmen er å kunne jobbe innenfor oljenæringa, men bare å få jobbe er en drøm akkurat nå. I og med at de ikke har fått innvilget asylsøknaden, har de heller ikke arbeidstillatelse. Nå består dagene for det meste av å passe på yngstegutten, som ikke har fått barnehageplass, og å vente.
De venter på svar på asylsøknaden, og de venter på beskjed om hvor de skal flytte. Foreløpig vet de ingenting annet enn at de i 2027 kommer til å bo i en annen kommune. Deres tredje på fire år.
– Det er trøst i at så mange mennesker i Ulsteinvik vil at vi skal bli. Bahar gløder til over tanken på at det var demonstrasjon i Ulsteinvik mot vedtaket om nedleggelse.
Også ordfører Stian Skorgen Scheide (H) har uttalt til Nærnett at han skulle ønske mottaket i Ulsteinvik ble videreført.
Slik blir det ikke. Familien Abobakry og flere med dem får et nytt hjem over jul. Med på flyttelasset blir drømmen. Drømmen om et trygt liv i Norge.
