Du store alpakka

Gården Alpakka Norge, som ligger i Hornindal, var i 2005 de første alpakkaimportørene i Norge. Siden den gang har de importert over 100 alpakkaer fra Australia, Chile og New Zealand. For øyeblikket har gården selv 27 alpakkaer, mens de andre er solgt videre til andre spirende oppdrettere.

En voksende næring

- Vi har alltid avlet opp alpakkaene med hvite hingster, men han der er en liten joker, forteller oppdretter Connie Haugen og peker på alpakkahingsten Jasper, som står isolert i egen inngjerding. 

Jasper er en storfavoritt blant damene som den eneste hingsten på gården. Inntektene til Connie og Olav Reidar Haugen i Alpakka Norge lenes hovedsakelig på videresalg av drektige alpakkaer, fordi de i liten grad selger fiber og kjøtt. 

- Oppdretten har hatt en bratt læringskurve som vi prøver å videreføre til dem som kjøper av oss, men jeg tror ikke vi kan kalle det en næring riktig ennå, påpeker Connie. 

Hun skulle ønske det var mer positivitet rundt oppbygningen av alpakkanæringen i Norge, slik at man kunne ta større sjanser. Connie poengterer at man kan lage fiber av alpakkaens ull, det er en kilde til kjøtt, og man kan tilby opplevelser som alpakkavandring. 

- For øyeblikket er det ikke godkjent i landbruksforhandlingene som næring. Det setter en stopper for oss, sier Connie.

Rubbel og bit

- Vi har i grunnen null statlig støtte. Vi har en liten andel beitetilskudd, men dette har tidligere vært rundt 59 kr per alpakka, som er så og si ingenting, forteller Olav. 

Alpakkaoppdretterne er med på jordbruksforhandlingene hvert år. Men siden Olav og Connie begynte i 2005, har det fortsatt ikke skjedd noen endringer angående deres tilskudd eller rettigheter. 

- For å skryte litt er vi en av de eneste næringene som stadig øker, og jeg håper for fremtiden at vi etter hvert kan bli prioritert slik som andre bønder, mener Olav. 

Sauebøndene i Norge har ved sykdom en landbruksvikarordning, der kommunene er pliktige til å tilby en vikar slik at driften kan opprettholdes, og i ferietilfeller finnes det også avløserordninger. Dette er tiltak alpakkabøndene for øyeblikket ikke har tilgang til, som gjør dem svært avhengige av egen drift. 

- Utfordringene ved dette er at jeg må tjene pengene en annen plass, og alpakka byr på mange utgifter, som dyrlege, for og høy. Med bedre infrastruktur ville prosessen blitt mye lettere for oss, poengterer Olav. 

Med tilskudd fra staten tror Olav at de kunne utviklet produksjonen og mulighetene i mye større grad, men for øyeblikket blir produksjonen begrenset. 

- Grunnen til at vi ikke får tilskuddene tror jeg det handler om at det er en relativt ny næring. I starten fikk vi beskjed om at denne mer eksotiske næringen ikke ville motta noe tilskudd, men vi satser på det likevel, sier Olav. 

Er det verdt det? 

- Pengemessig er det nok ikke det, men vi synes jo det er veldig kjekt å tilfredsstille våre ambisjoner, avslutter Olav. 

 Avhengig av markedsinntekter

I en e-post skriver Mat- og kulturdepartementet at tilskudd i jordbruket varierer mye mellom ulike produksjoner. 

- For eksempel kan sauehold få opptil to tredeler av inntekten sin fra tilskudd, mens produksjoner som svin og fjørfe i hovedsak tjener penger i markedet, skriver departementet. 

Støtten til produksjonene bestemmes årlig i jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndene, med føringer fra Stortinget. Denne støtten avhenger blant annet av kostnader, inntektsutvikling, mål om økt norsk matproduksjon og hensyn til klima, miljø og dyrevelferd, 

- Ettersom alpakkanæringen er en liten og relativt ny næring i Norge, forventes produksjonen i stor grad å klare seg på inntekter fra markedet fremfor tilskudd, skriver Mat- og kulturdepartementet.