— En lomme av pur lykke

VOLDA: Fiolinmusikk og glitter, det sa pang da fruene traff hverandre.

— Jeg trodde ikke det fantes kjærlighet ved første blikk, sier Vibeke Preus (49), en av fruene.

De er glade i å skrive bøker og møttes på et skriveverksted i regi av Forfatterskolen, på et hotell i Trondheim. Da de vendte hvert til sitt den kvelden, klarte de ikke å slutte å tenke på hverandre.

Nå sitter de, fem år senere, inne på sin nyoppstartede kafé midt i Volda sentrum med stjerner i øynene.

— Vi har laget den kafeen vi ville ha, uttrykker den andre halvdelen av fruene, Lisbeth Bergersen (51) stolt.

Paret er begge utdannet lærere, Lisbeth er i tillegg barista.

Kjærlighet ble til kafé

— Man sier at det finnes ulike kjærlighetsspråk, mitt tror jeg er å lage mat og gjøre det hyggelig for andre, smiler Lisbeth.

Lisbeth er en dame med bein i nesa, det er hun som tar seg av det praktiske. Som å bake, lage surdeigsbrød og vanne planter. Kona har blant annet ansvar for det økonomiske. Lisbeth beskriver henne som den mest kreative av de to.

Sammen har de to driftige damene renovert en gammel brillebutikk og gjort det om til gjestegiveri og kafé. På kreativt vis er soverommene dedikert til nålevende, kvinnelige, norske forfattere. Det er på sin plass ettersom skrivegleden førte kaféeierne sammen.

Dessuten bor fruene der selv. Foreløpig på et av rommene, men de håper snart å kunne pusse opp husets tredje etasje, og flytte opp.

— Oppussing tester virkelig forholdet, men jeg synes vi er gode på å bygge hverandre opp, understreker Lisbeth.

Hun trekker på smilebåndet og legger til at Vibeke ser muligheter der hun selv ikke gjør det.

Vibeke svarer at hun ikke hadde tatt i en drill før hun traff Lisbeth. De ser på hverandre og plutselig er det bare de to i rommet.

Det har ikke bare vært en dans på roser å pusse opp. Begge puster tungt ut mens de forteller om ulike komplikasjoner, men aldri noen seg i mellom.

— Vi venter fortsatt på den første krangelen vår, humrer Vibeke.

Rom for alle

Det tre etasjes huset er ikke det eneste de gjør seg flid med. Her kan man få servert hjemmelaget husmannskost og bakverk, omgitt av bøker og planter. Hvis man vil, kan man ta et slag brettspill i godstolen. Ved disken legger Lisbeth sjelen sin i å servere utmerket kaffe.

Damene åpnet for romutleie i mai i fjor, men da kafeen endelig stod klar i januar forteller Lisbeth at det føltes surrealistisk.

Vibeke mener bygda sårt trenger en koselig kafé, der man kan sitte en stund og som ikke har vonde pinnestoler.

Man skal kunne føle seg som hjemme, selv om man ikke er hjemme, legger partneren hennes til. Samtidig er det viktig for de to å være et supplement til bygda, snarere enn en konkurrent.

— Vi har hatt alle mulige folk innom, fra bittesmå babyer til pensjonister, sier Lisbeth.

Motivert av hygge fremfor penger

Til tross for at de åpnet dørene for kort tid siden, har flere gjester kommet innom mange ganger. I følge Vibeke er det det som inspirerer dem, gjester som kommer tilbake og som anbefaler dem til andre.

Mellom beina på de lattermilde damene piler en dansk-svensk gårdshund, som heter Molly. Lisbeth og Vibekes forkjærlighet for de firbeinte er tydelig. I motsetning til de fleste andre overnattingssteder, kan gjestene ha med hunden inn.

Dette er et eksempel på hvordan de to ønsker å imøtekomme de besøkende. I tillegg tester de ut både vegetarisk-og allergivennlig mat. De holder åpent både lørdag og søndag, og her har de truffet blink da det er lite som skjer i Volda, spesielt på søndager.

— Folk trenger kos og menneskemøter, sier Lisbeth.

Videre sier hun kjærlig at mennesker trenger en lomme av pur lykke i en stressa hverdag. Det ønsker fruene å tilby med kafeen sin.

Framtiden ser lys ut

I et øyeblikk får de to muntre damene en alvorlig mine i ansiktet.

— Jeg tror ikke selv at vi forstår hvor modige vi er som starter opp en kafé, sier Lisbeth.

Nå står de midt i resultatet av to års arbeid, og mer arbeid skal det bli. Det er fortsatt mye som gjenstår.

--- Vi henger fremdeles i stroppen, tilføyer Vibeke.

Om tre år ser de for seg en veldrevet kafé med mange gjester. Da holder de åpent hver dag, ikke bare i helgene og har fått noen ansatte. De vurderer også å ha en ettermiddag kun for studenter.

— Da kan de få servert middag slik mamma lager den, sier Lisbeth med glimt i øyet.