En ode til en bre

KOMMENTAR: Jeg vet ikke med deg, men jeg er ganske så glad i fjell. I hvert fall når de er snødekte. Sånn litt over snittet kanskje. Og ofte når jeg ser på fjellene så sender jeg en takknemlig tanke til siste istid. For det er isbreene fra den tiden som har formet landskapet vårt. Det er de vi kan takke for at vi har fjorder, fjell, høye tinder og jettegryter.

Men nok om min forkjærlighet til fjell, og tilbake til et viktig poeng, nemlig at jeg liker de best når de er snødekte. Og hvorfor er så mange fjell i Norge snødekte? Fordi de er delvis dekket av en isbre året rundt. Eller isbre blir ikke helt riktig, en smeltende isbre er mer passende ordbruk. Isbreer som nå smelter i rekordfart, enda hurtigere enn forskerne har antatt.

Du er sikkert lei av å høre om slike saker. At klimakrisen er her på ekte, at det haster, at FN har slått alarm og så videre. Men jeg merker at jeg blir ganske nedstemt når jeg leser i mediene at klimaengasjementet hos unge synker i takt med at isbreene smelter. Du tenker kanskje, hva er det som er så farlig om de smelter? 

Storm 

Er du for eksempel klar over at isbreene spiller en stor rolle for landbruket vårt? I fremtiden må vi bruke mer av springvannet til å vanne jordene våre med, når isbreene ikke lenger kan forsyne oss med smeltevann slik de gjør i dag. Eller at smeltevannet fra isbreene blir demmet opp i magasiner som forsyner landet med kraft? Det er allerede snakk om at vi kommer til å mangle kraft i fremtiden, magasineringen fra isbreene som forsyner dagens vannkraftverk, kommer til å forsvinne når isbreene gjør det samme.

Den landbaserte isen har stor påvirkning på havnivået. Aldri før har det vært målt så stor havstigning på ett år som det ble i 2024, etter konklusjon fra NASA. Fortsetter det slik vil det globale havnivået ha steget 90cm når vi når slutten av århundret. Da vil flere landområder ligge under vann og havneanlegg blir direkte påvirket. Sjøisen i Arktis spiller en sentral rolle i det globale klimasystemet, når den smelter vil det påvirke værsystemene. Det vil bli mer storm og ekstremvær i her nordområdene. 

Friluftsparadokset

Friluftsparadokset er at jo mer vi bruker naturen, jo mer slitt og nedbrutt blir den. I Jølster planlegger de å bygge en gondol, slik at turister og lokalbefolkning lettere skal få tilgang og utsikt til Jostedalsbreen. Sist jeg sjekket, var det ikke en menneskerettighet å se på en bre. Jeg synes det er paradoksalt at vi tjener penger på at turister skal fly og kjøre cruise (les slippe ut CO2), for å se på en smeltende bre. Landet vårt tjener penger på at turister skal komme og se på breene våre, en inntektskilde som ikke bare bokstavelig talt er i ferd med å renne bort, men som skader produktet det selger.

Menneskets livsløgn og fortrenging

Jeg er redd for at vi bare venner oss til den nye normalen for raskt. Mennesker er som kjent tilpasningsdyktige og lettdistraherte. Vi liker det komfortable. Smeltingen av breene har kanskje skjedd gradvis, men om man ser helheten er det vanskelig å ikke innse alvoret. Siden 2000 har breene gått inn i en kraftig smelteperiode hvor flere hundre meter av breene har blitt til vann. Her på Sunnmøre har Trollkyrkjebreen trukket seg 540 meter tilbake siden målingene startet på 40-tallet. Brekanten blir nå 12 meter kortere i året.

Og fremtidsutsiktene? Mørke. Isbreene i Norge er nok nesten smeltet bort innen århundret er omme. Det skyldes mildere vintre med regn som nedbør, en smelteperiode om sommeren som nå varer langt utover høsten, og en temperatur på kloden som bare øker. Men dette er ikke spesielt hyggelig å tenke på, er det?

2025 er isbreens år. Breene er ikke solide, de er sårbare. Jeg liker tanken på at de også i fremtiden titte opp på de snødekte fjellene, men da må det handling til.