Færre velger kirkelig konfirmasjon

VOLDA: Stadig færre ungdommer velger kirkelig konfirmasjon i Norge. Ifølge SSB var det kun 48 prosent av ungdom som ble konfirmert kristelig. Samtidig holder selve konfirmasjonstradisjonen seg stabil, men i nye former.

Ifølge instituttleder for religion og livssyn ved Høgskulen i Volda, Hildegunn Valen Kleive, skyldes utviklingen først og fremst at ungdom i dag har flere alternativer enn tidligere. Humanistisk konfirmasjon, frikirker og andre livssynstilbud har vokst fram de siste tiårene og gir ungdom flere valg.

– Det finnes mange ulike tilbud, og det gjør at færre velger kirken, sier hun.

Hun understreker likevel at konfirmasjon fortsatt står sterkt i Norge sammenlignet med naboland. Rundt 70 prosent av ungdom konfirmerer seg fortsatt, men ikke nødvendigvis i kirken.

– Endringen handler mer om hvordan ungdom konfirmerer seg enn om de gjør det, forklarer Kleive.

Fra tro til tradisjon

Samtidig har betydningen av konfirmasjon endret seg. Tidligere var dette en tydelig religiøs overgang, mens det i dag i større grad også er en sosial markering.

– Det har blitt en mer generell ungdomsrite, sier Kleive.

Hun peker på at det sosiale ofte er det viktigste for ungdommene selv. Feiringen, fellesskapet og markeringen av en overgang i livet veier tungt, uavhengig av hvilken type konfirmasjon de velger. 

For mange handler det også om å samle familie og venner til en felles markering.

Kirken har ikke den samme rollen

Bjørn Losvik, kateket i Ulstein sokn, mener utviklingen må ses i lys av større samfunnsendringer. 

Han viser til at kirken ikke lenger har samme rolle som før, verken i staten eller i skolen.

– Tidligere var det nærmest en selvfølge at alle konfirmerte seg i kirken. Den rollen har blitt svakere over tid, sier han.

Han trekker også fram at koblingen mellom skole og kirke tidligere var sterkere, noe som bidro til å holde tradisjonen mer samlet.

Samtidig spiller venner og miljø en viktig rolle i valget ungdom tar.

– Mange velger det samme som vennene sine. Fellesskap betyr mye, sier Losvik.

Dette kan føre til tydelige forskjeller mellom ulike steder i landet, der en type konfirmasjon dominerer lokalt.

Store forskjeller lokalt

Et eksempel er Ulstein, der andelen som konfirmerer seg kristelig fortsatt er høy. 

Ifølge Losvik ligger snittet på rundt 92 prosent de siste årene.

Han mener både tradisjon og et godt lokalt tilbud bidrar til dette.

– Det viktigste er det vi gjør gjennom året. Vi tilbyr undervisning, leir og sosiale aktiviteter som vi opplever at ungdommene setter pris på, sier han.

.