Færre vil bli bonde: – Unge forventer høy levestandard

ØRSTA: – Er du langtidssykemeldt som kjøttfebonde så kan du vel egentlig legge ned, forteller Vegard Lystad.

Han driver familiegården Lystad i Ørsta, samt 31 andre gårdsbruk i området. Det er en krevende oppgave både fysisk og økonomisk. For samtidig som kravene til dyrevelferd og klimavennlig drift blir strengere, øker også kostnadene til kraftfôr og strøm. 

For at gårdsdriften skal gå rundt må Lystad i perioder være på jobb døgnet rundt. I tillegg kjører han brøytebil for kommunen på vinteren, og tar på seg sporadiske jobber som tømrer.

Igjen sitter han med en inntekt som ifølge han selv ikke står i forhold til arbeidsmengden. 

– Det er andre ting enn penger som må motivere deg, sier kjøttfebonden.

Selv er han drevet av arbeidet og resultatene. For han handler det om å sette mat på bordet og samtidig sørge for å holde kulturlandskapet åpent og i hevd. Der han ikke strekker til gror det igjen, forteller Lystad.

Hjelper hverandre

Når arbeidshverdagen er så tung kan man fort bli stående å slå hodet i veggen. Da er det helt avgjørende at man har noen å lene seg på.

– Hvis det er noen som har en dårlig dag så går det faktisk an å snakke om det, sier leder i Ørsta Bondelag, Lars Olav Vanberg.

Han sier miljøet blant bøndene i området er veldig godt og at de er flinke til å hjelpe hverandre. Dersom en blir syk så stepper en annen inn, ifølge Vanberg. Det til tross for at alle har mer enn nok å styre med selv. Lystad, som er styremedlem i Ørsta Bondelag, kan skrive under på at samholdet blant sunnmørsbøndene er godt.

– Vi er ikke mange igjen, men vi er relativt tett sveisa vi som er igjen, forteller han. 

Terskelen for å be om hjelp kan derimot være langt høyere. Lystad innrømmer at de har litt vanskelig for å spørre om hjelp, men at man som regel for hjelp når man spør om det.

– Når noen først strekker ut en hånd så bør du ta det seriøst.

Trenger flere bønder

Foruten om lange arbeidsdager og dårlig lønn er likevel rekruttering den største utfordringen bøndene står overfor i dag. De siste ti årene har det blitt over 5000 færre gårdsbruk i Norge, det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Lystad tror det kan ha med forventninger å gjøre.

– Unge i dag forventer høy levestandard, jevn inntekt og muligheten til å sykemelde seg. Det er ikke et alternativ, ifølge bonden.

Selv har han en sønn går på landbruksskolen nå som den eneste på sitt trinn i Ørsta. Han har sett mening i det å være bonde, sier Lystad, som legger til at det er med skrekkblandet fryd at sønnen følger i hans fotspor.

– Jeg unner han ikke mine arbeidsvilkår, men jeg unner han mestringsfølelse og det fine dette yrket kan gi.

Som bonde må du være forberedt på en litt annen livsstil og litt hardere arbeid enn andre, sier Lystad. Han vedkjenner at det er lite fritid, men sier det er mye fritid i variert arbeid.

Han advarer samtidig at det er krevende å komme i gang som bonde, spesielt hvis du kommer inn utenfra og skal bygge deg opp fra start. Det er tungt og det krever en del store innvesteringer i starten, påpeker han.  

– Du er nødt til å ville det, sier Lystad, som også kan skilte med at han kun bruker å ha ti feriedager i året.

Optimistiske

Tross dystre tall ser både Lystad og Vanberg lyst på fremtiden til den norske bonden. Sistnevnte peker på at en del unge er på vei inn i næringen, iallfall på Søre Sunnmøre. Vanberg sier dagens ungdom er opptatt av at maten vi spiser produseres i Norge, og peker på det urolige verdensbildet som årsak. 

– De vet at de har mat på bordet når de produserer den selv, sier han.

Lystad tror også at landbruket er litt i medvind. Han sier folk gjerne vil støtte landbruket, og ser at mange bevisst velger norsk mat i butikken. Slik har det ikke alltid vært.

–  Bonde har nesten vært et skjellsord, ifølge Lystad.

Han opplever fremdeles at en del eldre bønder går alene og litt mer lutrygget. Han oppfordrer derfor til å gi dem litt oppmerksomhet. 

– En liten takk eller et hei.