Feitetysdag ble feiret på Samhald i Fyrde

Feitetysdag kommer fra den kristne tradisjonen på lik linje med Fastelavenssøndag, Blåmandag og Askeonsdag. Dagene skal lade opp til den 40 dager lange fasten, i forkant av påsken. På Samhald i Fyrde samlet folk seg tirsdag ettermiddag for å feire dagen.

— Det har vært over 100 mennesker innom og all rømmegrøten er spist opp, sier medarrangør i Bygdekvinnelaget Ingunn Holsvik. Spørsmålet er om folk fortsatt skal faste?

— Jeg er her for det sosiale, fasten er fra gammelt av, humrer Bjørn Brandvoll. Han er 84 år gammel og har kommet til Samhald i Fyrde nettopp for samholdet. — Jeg synes det er fint at lokalbefolkningen samles og tar en matbit i fellesskap.

Feitetysdag blir i dag markert forskjellig fra sted til sted i Norge. I Trøndelag er det mange som spiser saltkjøtt, flesk, pølser og kålrabistappe, mens på Sunnmøre er det vanligere med rømmegrøt på menyen. (Kilde snl)

Styreleder Solvor Heggli skal ikke faste selv, men sier at det er en tradisjonsrik dag som man fortsetter å markere selv om få faktisk skal faste.

— Bygdekvinnelaget håper at tradisjonen med å markere Feitetysdag blir holdt ved like. Vi skal i hvert fall fortsette å markere dagen her, sier Heggli.

Den lange fasten før påsken ble sett på som streng og man skulle avstå fra blant annet kjøtt i fastetiden. Derfor ble dagene før fasten, Fastelavn og Feitetysdag, en leken og kjøttrik periode med fokus på mat, opptog og karneval. Karneval kommer fra det latinske ordet carne vale , som betyr "farvel kjøtt". Laila på 57 år uttrykker hvordan det å spise mindre kjøtt kan være sunt for både kropp og sjel. — Dessuten kommer man nærmere Gud og kan få tak på det Gud har å si til deg ved å faste.

Troende eller ei, alle var velkomne på Feitetysdagen på Samhald i Fyrde.

— Det her er først og fremst en sosial arena hvor folk kan møtes og alle er velkomne enten man skal faste eller ikke, sier Styreleder Solvor Heggli.