Filmanmeldelse Blücher: - Gripende

Krigsfilmen Blucher handler om det som av flere blir omtalt som den viktigste hendelsen i norsk krigshistorie. Vi følger oberst ved oscarsborg festning Birger Kristian Eriksen, gjennom de kritiske valgene han sto ovenfor og som forsinket den tyske okkupasjonen, og med det ga kongen og regjering tid til å flykte. 

Selv om utfallet nok er kjent for de fleste klarer filmskaperene og holde på spenningen og nervene i filmen. Gode filmer skal få deg til å føle noe, og her føler man på frykten og uvisheten i konsekvesen av handlingene de tar. 

Den erfarne hovedrolle innehaveren Bjørn Sundquist gjør en fabelaktig jobb som oberst Birger Kristian Eriksen. Han gir karakteren en menneskelig tyngde med tvil, ansvar og indre konflikt. Publikum får se både styrke og sårbarhet, noe som gjør Eriksen til mer enn bare en historisk figur. Rett å slett gripende.

Filmen virker å ta mye inspirasjon fra storfilmen Oppenheimer, gjennom at handlingen forgår i to tidssoner. Hovedhandlingen som skildrer hendelsene på Ocarsborg er i farger, og kuttes det til svart hvit bilder av undersøkelseskommisjonens høring av Birger Eriksen. For obersten opplevde ikke bare ros etter sin innsats, men også sterk kritikk for å ikke ha gjort mer og kapitulert for tidlig. 

Kapitulasjonen får stor plass i filmen, mens selve senkingen av båten som ga navn til filmen får derimot liten plass. Dette kan komme litt overraskende på publikum, samtidig som at det er det store spørsmålet man som seer sitter med: Hva skjedde med Obersten i etterkant? Hvordan overlevde han som senket Blücher. 

Filmen overrasket meg positivt, for som mange andre hadde jeg tenkt at vi kanskje var mette på norske krigsfilmer nå. Men ettersom at jeg er over gjennomsnittet interessert i historie fenget den meg og hold meg unerholdt gjennom hele filmen. En film som gir deg høy puls og følelse av frykt i en trygg kinosal gjør noe riktig, derfor gir jeg filmen terningkast 5.