Fire og en halv liter kaffe, et band og 20 karer

HORNINDAL: Fra skinnsofaen hjemme hos Kjell Nilsen er det utsikt over fjellene og gårdene i Hornindal. Her forteller 83-åringen om hvordan en samtale mellom to kamerater skulle bli starten på et fellesskap som har vart i elleve år.

– Jeg tror at hvis det ikke hadde vært for Karatreff, så hadde det vært mange som hadde gått her og tullet.

Fire og en halv liter kaffe går med hver mandag når karene samles i varmestua ved Hornindal skisenter i Grendadalen.

Fra klokken tolv til to er det rom for både historier, diskusjoner, musikk og en god dose tullprat.

Det som startet med mellom syv og ti menn høsten 2015, har vokst til et fast møtested for rundt 20 pensjonister. Deltakerne er fra 65 år til over 90.

Savnet et sted for karene

Ideen til Karatreff oppsto gjennom en samtale mellom Nilsen og kameraten Nils Haugen (81).

De hadde lagt merke til hvordan eldre menn i blant annet Stryn, Nordfjordeid, Ørsta og Volda samlet seg rundt kafébordene på dagtid. I Hornindal fantes det ikke noe tilsvarende.

– Vi hadde jo ikke noen plass å møtes og diskutere. Rundt omkring på kafeene satt det gjerne fem til seks menn rundt et bord, et par timer på dagtid. Det fantes jo ikke her, forteller Nilsen.

Han savnet et sted der de kunne utveksle nyheter, diskutere og kanskje sladre litt.

Bygda hadde allerede et seniortreff, men der var mennene i mindretall.

– Det var kun tre til fire karer, så var resten damer. Så vi bestemte oss for å gjøre noe med det.

De to kameratene tok kontakt med frivillighetssentralen og la frem ønsket om et eget møtested for mennene i bygda.

Høsten 2015 ble Karatreff en realitet.

Fra gamle fotografier til universets mysterier

I begynnelsen handlet samlingene mye om å bli bedre kjent. Karene tok med seg gamle gjenstander, forsøkte å gjette hvor gamle de var, viste frem fotografier og delte historier fra arbeidslivet.

Rundt bordet satt menn med vidt forskjellige bakgrunner.

– Det er jo både lærere, bønder, advokater og alt mulig rart. Ikke minst sauebønder, forteller Nilsen.

Etter hvert dukket også instrumentene opp. Noen spilte fele, andre fløyte, og én av deltakerne kunne til og med spille på sag.

De siste syv årene har Karatreff hatt et fast tema hver uke. Det kan være alt fra lokalhistorie til universet, gjerne med besøk av noen som har noe å fortelle.

Selv om treffet først og fremst er for menn, hender det også at kvinner inviteres til å bidra med foredrag eller underholdning.

Nilsen legger ikke skjul på at stemningen blir annerledes når det bare er karene til stede.

– Vi blir så mye mer alvorlige og stille når damene er der. Det blir ikke så mye tullprat. Vi slår oss litt mer løs når det bare er oss karer.

En gitar skulle forandre mye

Hjemme hos Magnus Skjerdal (76) er det duket for øving med Karabandet. Flere gitarer henger på veggen i rommet der musikerne samles.

På bordet står det kjeks og saft til karene, mens jeg får servert kaffe med fløte.

Mellom musikerne sitter vitsene løst.

At det skulle bli et eget band ut av mandagstreffene, var det neppe mange som hadde sett for seg da Karatreff startet.

I 2021 flyttet Skjerdal til Hornindal. Etter jul oppdaget han en plakat om at Karatreff skulle starte opp igjen i januar.

Som nyinnflyttet ønsket han å bli kjent med folk i bygda.

Allerede etter det første møtet følte han seg velkommen.

– De var så velkomne. Vi gikk ut etter første møtet og tok bilde av alle sammen, der jeg noterte ned navnene. Plutselig kjente jeg 20 pensjonister her i Hornindalen.

Skjerdal tok etter hvert med seg gitaren og sangark som han delte ut til de andre rundt bordet.

Det ble gitarspill, munnspill og allsang.

De siste 20 minuttene av mandagstreffet ble etter hvert satt av til musikk. Det som først var et lite innslag, utviklet seg til noe større.

Våren 2022 fikk gruppen en forespørsel om å spille utenfor Karatreff. Dermed ble Karabandet etablert.

I dag består bandet av syv medlemmer som spiller blant annet trekkspill, munnspill, bass, gitar og blokkfløyte.

Flere av medlemmene har lang fartstid som musikere. Bassgitarist Ove Lødemel spilte i popbandet Electric Blood på 1970-tallet, mens Kjell Tvindereim (92) har spilt i Hornindal spelemannslag siden 1961.

– Jeg føler meg ti år yngre

For bassgitarist Ove Lødemel (73) har fellesskapet blitt et viktig innslag i hverdagen.

Han forteller at kona oppfordret ham til å komme seg ut og være sosial.

– Kom deg ut. Du kan ikke sitte her, for da frykter jeg hodet ditt svikter, gjengir han kona.

Selv mener han at hun har et poeng.

– Og det har hun helt sikkert rett i. Det å spille, og så er det en fantastisk gjeng. Det er ingen sure kommentarer eller noen ting. Det er helt fantastisk.

Munnspilleren Bjørn Brandvoll (87) kjenner seg igjen. Han har vært med helt siden starten av Karatreff og forteller at han raskt følte seg hjemme blant de andre.

– Jeg føler meg ti år yngre av å være her. Man får være ung til sinns.

– Vi skal vite at de er på beina

Men tilbake i skinnsofaen hjemme hos Nilsen kommer det frem at Karatreff handler om mer enn kaffe, samtaler og musikk.

Blant deltakerne finnes både enkemenn og ugifte menn. Derfor har Karatreff innført en ordning som Nilsen mener er særlig viktig.

Dersom noen ikke kan komme på mandagstreffet, skal de gi beskjed.

– Vi skal ikke oppleve at folk blir liggende i dagevis uten at noen vet om det. Vi skal vite at de er på beina.

For Nilsen handler ordningen om å ta vare på hverandre, også utenfor de to timene de møtes hver mandag.

– Det er vi litt stolte av at vi har den ordningen der.