Flere muligheter i mørket – slik oppleves den nye hjortejakta

ØRSTA:– Jeg så en hjort der oppe da vi kjørte innover. Jeg har et lite håp om at den har lyst til å komme ned etter hvert. 

Joakim Pettersen er klar for nok en jaktkveld, men denne kvelden har et kobbel med journalister fått bli med.

For han er jakt en del av hverdagen. Selv for de som ikke er jaktinteresserte, har Joakim en så stor kjærlighet for jakt at det er umulig å ikke bli revet med når han snakker om lidenskapen. Han tar med seg rifla i skogen så ofte han har mulighet, gjerne flere ganger i uka.

Denne høstkvelden er målet å få med seg en hjort hjem fra skogen rundt Vatnevatnet i Ørsta kommune.

Ny jaktsesong og nye regler

Hjortejaktsesongen startet 1. september. Nytt for sesongen er at bruken av termisk sikte er blitt tillatt i Volda og Ørsta, noe som åpner nye muligheter for Joakim.

– Vi bruker mye termisk sikte når vi er på snikjakt, forteller Joakim.

Bruken av termisk sikte har ført til flere fordeler for jegerne. Den mest åpenbare er at man kan jakte i mørket, og at jakten kan ta vesentlig kortere tid enn tidligere.

– Fra gammelt av brukte vi glassopptikk. Da kunne vi stå timevis og speide, og vente på at hjorten bevegde seg, slik at du fikk en kontrast. Nå holder det at hjorten stikker frem et øre for at vi skal se den. Dyrene er så vanskelig å se i mørket med det blotte øyet, eller med håndholdt vanlig kikkert. Med termisk sikte så får du et utslag og så må du begynne å lete med vanlig kikkert etterpå, forteller Joakim.

I utgangspunktet er ikke termisk sikte tillatt, i følge viltressursloven. Likevel kan kommunene åpne for bruk i åpent terreng og på innmark for å forhindre beiteskader, ved lokal forskrift.

Hjortekommuner

Volda kommune er på listen over landets ti største hjortekommuner etter rapportert antall felte hjort ifølge tall fra SSB.

Ordfører i Volda, Sølvi Dimmen, synes det var viktig at beslutningen om termisk sikte ble gjort raskt, med tanke på at jaktsesongen allerede var i gang og på grunn av den store hjortebestanden i kommunen. Ifølge hjorteviltregisteret er Volda kommune tildelt totalt 1405 antall fellingstillatelser på hjort i år. Ørsta kommune er tildelt 1265 totalt. 

– Det er viktig at vi klarer å ta ut de dyrene vi skal, og det vil bruk av termisk sikte bidra til, forteller hun.

Etter en anbefaling av Ørsta og Volda sitt felles landbrukskontor har begge kommunene tillatt bruken av termiske siktemidler ved jakt på hjort, med plikt om å rapportere antall felte hjort og bruken av termisk sikte i Hjorteviltregisteret.

Per 1. oktober har det i Ørsta blitt meldt inn 239 felte hjort, der det er brukt termisk sikte på 103 av dem. I Volda er det registrert 412 felte hjort, der det er brukt termisk sikte på 200 av dem. Tjenesteleder i Landbrukskontoret Ørsta Volda, Liv Bente Viddal, forteller at det mest sannsynlig også mangler noen registreringer.

Positive til bruken

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er positive til at kommuner som oppfyller kriteriene, åpner for bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt i åpent terreng.

– NJFF mener termiske siktemidler er et godt hjelpemiddel for å oppnå ønsket og riktig uttak av hjort, spesielt på innmark, skriver Vidar Nilsen i NJFF.

Forbundet mener samtidig at det er en ulempe at reglene kan bli forskjellige fra kommune til kommune. NJFF ønsket primært at adgangen til å bruke slike siktemidler skulle fastsettes i en nasjonal forskrift, fordi ulike kommunale regler kan gjøre regelverket mer uoversiktlig for jegerne.

Mener det ikke er et entydig svar

Seniorforsker Vebjørn Veiberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener konsekvensene av å bruke termiske siktemidler under hjortejakta ikke er entydige.

Han peker på at bruken av slike siktemidler ikke bare handler om hvor effektivt jegerne kan felle dyr, men også om hvordan jakta utøves.

– Det handler muligens i større grad om at det nå får et litt bredere omfang enn det tidligere har hatt, sier Veiberg om jakt på hjort på nattetid.

Han forklarer at utviklingen også reiser spørsmål om jaktkultur og det sosiale ved jakta. Når flere jegere jakter alene om natta, kan noe av det sosiale aspektet bli borte. Samtidig kan termiske siktemidler gjøre jegerne mer effektive.

– Hvis flere jegere blir mer effektive, så kan en større del av den kvoten som er tildelt, bli felt. Det stiller større krav til at kvotene samsvarer med hva hjortebestanden tåler, og med hvilken utvikling man ønsker for bestanden, sier han.

Tilgjengelig for flere 

Tilbake i skogen etter flere timer med venting bak en stein med ei rifle, sitter vi fortsatt med jegeren Joakim uten å ha fyrt av ett eneste skudd. 

–Det er et dyr til midt oppe i siden her, så det er håp, hvisker Joakim.

Det som holder motivasjonen oppe for Joakim er adrenalinkicket han vet han vil få hvis han oppdager dyrene. Den følelsen unner han andre også.

–Man kjenner at hjertepumpa slår litt ekstra når man er her ute. For de som begynner å bli eldre, som kanskje ikke har muligheten til å klatre opp i et hogstfelt eller opp i bratta, vil termisk sikte gi dem noen flere år å kunne jakte på. Jeg synes det er litt sjarmerende, sier Joakim. 

Adrenalinkick blir det dessverre ikke noe av denne kvelden. 

–Vanligvis får jeg alltid med meg et dyr hjem, forteller Pettersen.

Men årsaken til bomturen er nok ganske åpenbar. For det kan ikke være så lett å få fatt på dyrene, når du har med deg to personer fra TV-crew, én fra radiocrew og én fotograf som attpåtil velger å bruke blitz i jaktfeltet. Ikke en gang termisk sikte kan redde det.