– For første gang i livet går jeg inn med innstillingen om at det viktigste er å delta.

SPORT: – Å delta i Paralympics er ganske surrealistisk egentlig. Jeg har jo fulgt med på OL og idrettsheltene våre siden jeg var knøttliten, så det å skulle få delta i et OL selv er en barnedrøm som går i oppfyllelse.

Dette sier Rørstad om hvordan det føles å bli tatt ut til Paralympics. Rørstad deltar i Paralympics med et bein amputert fra kneet og ned. Beinet ble amputert etter en ulykke i 2018.

Sammen med tre andre skal han representere Norge i alpint i Italia. Lekene blir arrangert fra 6.-15. mars. Og allerede 7. mars kjører Rørstad sitt første renn.

– Hvordan er nervene nå, før du drar ned?

– Jeg var egentlig mest spent på om jeg fikk være med eller ikke. Og for første gang i livet går jeg inn med innstillingen om at det viktigste er å delta.

Selv om Rørstad har drevet med skiidrett hele livet har han aldri prøvd seg på alpint. Bare for tre måneder siden fikk han på seg ordentlige alpinski og begynte å trene med porter.

– Hva tenker du om dine egne sjanser før konkurransene?

– Nivået på de andre som er med er jo skyhøyt, så jeg står ikke akkurat i noen posisjon for å ta med meg noen medaljer.

I den lille tiden Rørstad har stått aktivt på ski har han allerede rukket å kvalifisere seg til verdenscupen. Der har han rukket å erfare litt om sine motstandere.

– Jeg får jo nesten en måned til med trening, så jeg håper å få tatt innpå litt i løpet av den tiden. Den ene måneden er jo nesten en fjerdedel av tiden jeg har trent, sier Rørstad mens han humrer litt.

Usikkerhet om plassen

Det var først mandag denne uka Rørstad fikk vite om skulle være med eller ikke. Rørstad fikk nemlig en «Wildcard-plass» som er en plass utenom de tre faste plassene Norge har fått utdelt. 

– Hvordan var det å få denne plassen?

– Det var helt fantastisk. Jeg fikk beskjed før helgen om at jeg skulle få en telefon mandag kveld, men den telefonen kom aldri. Jeg gikk bare å venta og venta. Men etter noe som føltes som en evighet ringte treneren min meg rundt halv sju på kvelden. Han dro til og med en spøk på meg før jeg fikk vite at plassen var min.

Fra ingenting til Paralympics

15. mai 2018 var Rørstad i Loen og fløy speedriding. Like etter takeoff kollapset vingen hans som førte til et krasj, der han knuste begge anklene sine.

– Hvor hardt har du jobbet for å komme deg etter dette?

– For min del kom dette ganske naturlig. Jeg var så redd for å miste identiteten min og det livet jeg hadde. Jeg så ingen annen utvei en å bare trene og stå på. 

– Har du alltid vært like aktiv?

– Ja det har jeg. Jeg er vaksinert mot å si nei. Jeg har drevet med alt mulig av idrett, både veldig allsidig, og satset langrenn. Hvis det kommer et spennende tilbud på bordet, har jeg ikke sjans til å si nei.

Og tilbudet kom.

Tidligere satset han langrenn. Dette måtte han gi seg med på grunn av sykdom. Rørstad var lei den organiserte toppidretten, og etter ulykken bestemte han seg for at det han skulle gjøre, skulle være noe han hadde lyst til. Frikjøring i fjellet ble Rørstads nye arena.

Etter mange år i fjellet tok Rørstad opp løping igjen. Han ville tilbake til organisert konkurranse. Konkurrering falt i smak igjen, og tankene begynte å bevege seg mot skibakken.

– Det her kan jeg jo trives med i bakken også tenkte jeg.

Han kastet alt til side i høst og begynte å ringe rundt.

– Jeg var litt i tvil, men det var en del folk rundt meg som pusha litt på. Det verste som kan skje er at du ikke får det til, fikk jeg høre.

Etter dette tok han kontakt med landslagsledelsen. Og etter et litt skeptisk førsteinntrykk ble Rørstad tatt godt imot.

Nå skal han til Italia. Om litt over to uker skal voldingen kjøre sitt første renn i Paralympics med et norsk flagg på brystet.