Ane (28) er døv - det hindrer henne ikke i å dømme

Ane Serine Dimmen (28) har vært døv hele livet - men mener det ikke hindrer henne i dommerjobben

Publisert Sist oppdatert

VOLDA: I lett duskrein rusler Ane Serine Dimmen rundt Sparebank1 Bana i Volda. Vanligvis styrer hun 22 spillere gjennom 90 minutter på denne banen, men i dag er den helt tom.

28-åringen har dømming som sin sin store hobby, og har hatt det i over ti år. Og det til tross for at hun er døv.

I AKSJON: Ane Serine Dimmen i aksjon i Sogndal i 2018.
I AKSJON: Ane Serine Dimmen i aksjon i Sogndal i 2018.

– Jeg har vært døv hele livet, og fikk høreapparat da jeg var fire, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at det er en utfordring å dømme med redusert hørsel. Derimot er ikke 28-åringen fjern for å ta en utfordring på strak arm, og spøker med at det kan være en fordel å ha nedsatt hørsel som fotballdommer.

– Hvis spillerne roper til meg sier jeg: Det hjelper ikke rope til meg, jeg hører ikke hva du sier.

I ung alder spilte hun fotball og kombinerte det med dømmingen. Hun følte aldri at den reduserte hørselen var et problem. Gjennom pappa fikk hun interesse for dømming. Fløyte og kort tok mer plass etterhvert, og da koronapandemien inntraff ble fotballskoa lagt på hylla.

– Pappa var en stor grunn til at jeg begynte å dømme. I tillegg syntes så mange dommere dømte feil da jeg spilte, så da ville jeg begynne for å gjøre det rett, sier hun og ler.

– Vært heldig

Årene før koronapandemien dømte Dimmen 1. divisjon for kvinner. Året etter pådro hun seg en skade som gjorde at hun måtte ta en pause fra dømminga i over ett år.

Før pandemien hadde 28-åringen kun møtt to kvinnelige dommere på Søre Sunnmøre, men sier flere kom til etter pandemien.

– Nå tror jeg det er rundt 10 kvinnelige dommere her.

Mange unge dommere klager mye over at de må tåle hets og stygge kommentarer i lavere divisjoner og i barne- og ungdomsfotballen. Dimmen sier selv hun ikke har mottatt hets i løpet av sin dommerkarriere.

– Jeg har vært heldig. Jeg har aldri fått noen stygge ting mot meg. Mange av de spillerne jeg møter ser ikke på meg som hørselshemma, men som dommer, sier hun.

Klart i mindretall

Kvinnelige dommere er et sjeldent syn på norske fotballbaner. Balansen mellom mannlige- og kvinnelige dommere i fotballkretsene rundt om i landet er langt ifra lik.

EN AV FÅ: Kvinnelige dommere er en mangelvare i norsk bredde- og toppfotball.
EN AV FÅ: Kvinnelige dommere er en mangelvare i norsk bredde- og toppfotball.

I Sunnmøre fotballkrets er det registrert 26 kvinnelige dommere, og 134 mannlige dommere, viser tall fra Norges Fotballforbund (NFF).

Malin Frantzen Øiseth har mye til felles med Dimmen. Interessen for dommeryrke startet i ung alder. Øiseth var 13-år da hun fikk øynene opp for dømming. Senere har hun dømt flere sesonger på toppnivå for kvinner.

Dømmingen har det vært en stor del av livet hennes, og hadde det ikke vært for en skade hadde 26-åringen fortsatt karrieren.

– Det var verdens beste hobby, og jeg hadde det skikkelig gøy som dommer, sier hun.

Øiseth sitter i dag i dommerkomiteen til fotballforbundet. Engasjementet for dommeryrke er fremdeles like stort.

– Jeg har reflekter mye over at det er mulig å være jente og dømme. Gode forbilder er viktig, og i Norge i dag har vi mange.

En skam for fotballen

Hets av dommere har alltid eksistert i fotballen. Dimmen har vært heldig å ikke mottatt hets fra spillere, men Øiseth har opplevd å bli hetset på fotballbanen.

ENGASJERT: Malin Frantzen Øiseth kan ikke dømme lenger, men jobber i stedenfor å fremme dommeryrke for kvinner.
ENGASJERT: Malin Frantzen Øiseth kan ikke dømme lenger, men jobber i stedenfor å fremme dommeryrke for kvinner.

– Jeg har opplevd å få fingre opp i ansiktet og bli kalt en skam for fotballen, sier Øiseth.

Hun mener dommere må tåle å stå i engasjement, og mener det er en viktig del av fotballen. Men påpeker at personhets er noe helt annet.

Hetsen er noe av grunnen mange ikke tørr å realisere drømmen om å bli dommer. Mange slutter etter kort tid grunnet personangrep fra spillere og trenere. Derfor har NFF innført kampverter for hjelpe dommerne med å håndtere uønskede situasjoner.

Et veldig godt spørsmål

Både Øiseth og Dimmen ønsker seg flere kvinnelige dommere. Spørsmålet om hvordan de skal rekruteres er derimot vanskeligere.

– Hvorfor det er få kvinnelige fotballdommere, og hvordan vi skal få rekrutert flere er et veldig godt spørsmål, sier Dimmen.

Hun mener jentene aldri eller veldig sjeldent har sett kvinner dømme på tv, og derfor ikke tror det er mulig for dem å dømme. Flere forbilder trengs, det er Dimmen og Øiseth enige om. Sistnevnte kommer til dømme så lenge hun klarer.

– Studier tar mye tid, og det har vært en del skader de siste årene. Men jeg skal dømme en stund til, sier Dimmen.

Powered by Labrador CMS