Fra matavfall til ressurs

Hvert år samles matavfall fra 24 kommuner på Nordvestlandet inn i grønne poser. Totalt dreier det seg om rundt 16 500 tonn matavfall i året, tilsvarende 620 vogntoglass. Det står det i en søknad fra 2024 om støtte til klimasatsing i kommunene. Tidligere har det ikke vært anlegg i regionen som kan behandle matavfallet, derfor blir avfallet transportert. Avfallet sendes blant annet til Jevnaker, Lillehammer, Trøndelag og til Linköping i Sverige.

– Det er helt høl i huet, sier Erik Rynning, daglig leder i Vest Biogass.

Droppet kommunale planer

Det har lenge vært kommunale planer om å etablere et felles anlegg for matavfallsbehandling i Møre og Romsdal. Da de private selskapene Vest Biogass og Biolast bestemte seg for å satse for fullt på Raudemel i Hornindal, ble det ikke noe av. Prosjektleder og daglig leder i Volda og Ørsta Reinhaldsverk (VØR), Hans Peter Eidseflot sier det ikke er grunnlag for to slike anlegg i regionen.

– Planene om et kommunalt anlegg startet for minst ti år siden. Den gangen fantes det ingen lokal håndtering av matavfall i regionen, sier Eidseflot. 

Dersom matavfallet i fremtiden kan behandles i Hornindal, blir transportbehovet betydelig mindre.

– For vår del kan det også bety at behovet for omlasting forsvinner, og at renovasjonsbilene kan levere direkte til et slikt anlegg, sier Eidseflot. 

Samtidig understreker han at VØR må følge reglene for offentlige anskaffelser.

– Vi er et interkommunalt selskap og må legge slike avtaler ut på anbud, sier han.

Gjør matavfall om til energi

På Raudemel industriområde i Hornindal bygges det nå et biogassanlegg som skal behandle store mengder organisk avfall. Anlegget har miljøtillatelse til å behandle 150 000 tonn biomasse i året. Blant annet matavfall, husdyrgjødsel og fiskeslam.

– Det er også en gjødselfabrikk, sier daglig leder i Vest Biogass, Erik Rynning.

Biogassen kan brukes som drivstoff, blant annet i busser og lastebiler.

Videre forklarer Rynning at BioLast skal ta imot matavfall, fjerne de grønne posene og sende til Vest biogass. 

Fem ganger så rask teknologi

Hjertet i anlegget er 16 reaktorer som bruker en helt ny teknologi utviklet av selskapet Antec. Tradisjonelle biogassanlegg bruker ofte mellom 40 og 50 dager på å produsere gass, men med de nye reaktorene skal prosessen ta rundt ti dager.

– Forskjellen ligger i hvordan bakteriene jobber i reaktorene. I stedet for å flyte fritt i massen, lever de på store overflater inne i rørene, sier Rynning.

Rynning forteller at mikroorganismene bryter ned organisk materiale i et oksygenfritt miljø og produserer metan. Gassen kan deretter oppgraderes til biometan og brukes som drivstoff.

– Kan stå med nesa i pipa

For å forhindre vond lukt i nærområdet forklarer Rynning at lufta skal renses i et eget anlegg. 

Han forteller at de har gjort tester med fiskeslam, et råstoff som uten behandling luktet sterkt over hele industriområdet. Etter behandling i anlegget var derimot lukten mer eller mindre borte.

– Vi kunne stå med nesa oppi det adgangsrøret og det luktet bare litt søtt, sier Rynning.

Dette skjer med biorestene

Biorestene fra avfallet blir til biogjødsel som kan brukes i landbruket. Erik Rynning sier at i prosessen tilpasses gjødselen slik at den passer bedre til behovet i landbruket, og trekker frem et eksempel med at overskuddsfosfor fjernes før gjødselen sendes tilbake til bøndene.

Samtidig er riktig sortering av matavfallet avgjørende. 

– Bøndene vil jo ikke ha plast på jordet, sier han.

Kan gi store klimakutt

I følge Vest Biogass vil produksjonen redusere klimaavtrykket i Volda med over 40 prosent.

– Det er ikke noe tvil om at det reduserer ganske mye, sier Erik Rynning.

Samtidig understreker han at klimaeffekten avhenger av at transportnæringen faktisk tar i bruk drivstoffet.

– Da er vi avhengige av at busser og lastebiler bruker biodrivstoffet, sier han.

På Østlandet er dette allerede vanlig i renovasjonsbransjen. Ifølge Rynning er biogassen allerede solgt gjennom en avtale med et stort selskap.

– Vi har en kontrakt som gjør at vi ikke kan annonsere hvem kjøperen er ennå, men det kommer, sier han.

Dette gjenstår før åpning

Det skal bygges et til anlegg som gjør biogassen om til flytende drivstoff. Erik Rynning forklarer at grunnarbeidet allerede er startet, og et italiensk firma skal etter planen stå for monteringen av teknologien senere i år.

I tillegg er det planer om å oppgradere veien opp til industriområdet. 

– Veien skal utvides fordi mye tungtransport skal kjøre til annlegget vårt, sier Rynning.

Lokal stolthet 

Utbyggingen av biogassanlegget på Raudemel blir omtalt som det største industriprosjektet i Volda kommune noensinne. I stor grad er det også lokale entreprenører som står bak arbeidet.

– Når de ansatte handler i den lokale butikken, møter de samme menneskene som for eksempel monterer rør på anlegget, sier Rynning.