PÅSKESTEMNING: På Lauvstad var det pyntet til påske når bygda møttes til basar.
PÅSKESTEMNING: På Lauvstad var det pyntet til påske når bygda møttes til basar.

– Vi mennesker trenger å møtes

For første gang på to år kunne man endelig samles igjen til vårbasar på Sætre bedehus.

Publisert
STOLT: Avtroppende formann er imponert over den frivillige innsatsen bygda gjør.
STOLT: Avtroppende formann er imponert over den frivillige innsatsen bygda gjør.

VOLDA: Over 60 personer kom på vårbasar på Sætre bedehus. Det har blitt en tradisjon på Lauvstad. Det er også bygda selv, sammen med styret i bedehuset, som står bak arrangementet. Avtroppende formann i bedehuset, Per Erling Parr Sætre, er fornøyd med oppmøtet.

– Jeg synes engasjementet er prisverdig, sier Parr Sætre.

Basaren arrangeres årlig til inntekt for driften av bedehuset. Arrangørene forventer å få inn mellom 30.000-40.000 kroner. Pengene skal gå til renovering og vedlikehold av huset.

Fokus på felleskapet

På programmet sto en matøkt, andakt, og sanginnslag. I tillegg kunne man kjøpe lodd og årer, og noen få heldige stakk også av med en gevinst. Det er likevel felleskapet som står i sentrum. En av de som hadde tatt turen på basaren var tilflytter Bjørg Hånes.

– De to siste årene har det skjedd veldig lite og vi mennesker trenger møteplasser, sier hun.

(Artikkelen fortsetter etter videoen.)

UNGE FRIVILLIGE: Jakobine Reite (13) og Sigrid Sætre (12) hjalp til under vårbasaren.
UNGE FRIVILLIGE: Jakobine Reite (13) og Sigrid Sætre (12) hjalp til under vårbasaren.

Håp for fremtiden

Bedehuset står fortsatt sterkt på Lauvstad. Det er en av få samlingssteder i lokalsamfunnet.

Også unge har kommet for å delta på vårbasar. 13 år gamle Jakobine Reite har kommet for å hjelpe til på basaren. Hun forteller at de i bygda har et kristent miljø.

– Så det er ganske naturlig at vi er mye her, legger hun til.

Avtroppende formann håper at bedehuset har en fremtid i bygda. Han mener at man må fortsette å skape møteplasser som dette som også barn og unge deltar på.

– Så når de nye generasjonene kommer tilbake [til bygda], blir dette en plass de vil bruke og ta vare på, sier han.