Grensen mellom liv og død

EIDSDAL: Kristian Indreeide slapp 220 lam på beite i fjellet.

Med denne besetningen regnet han med å miste fem lam til sykdom eller ulykker.

Når han henter lammene sine, er det bare 155 som kommer hjem.

Med andre ord har han 65 forsvunnede lam.

Hvor har det blitt av dem?

Statens naturoppsyn (SNO) har dokumentert at to av lammene er drept av jerv.

Indreeide frykter alle er tatt av jerv. Han beskriver årets tap som stort.

Tausheten som sprakk

— Jeg har slitt med å snakke om det i mange år. Det er først det siste året jeg har klart å prate om det uten at det stopper opp, sier han med et høylytt svelg.

Indreeide tenker på lammenes lidelse.

— Det er en psykisk belastning. Tankene kverner hele sommeren, egentlig hele vinteren også.

Indreeide vet hva som skjer. Han mister beitedyr; spørsmålet er bare hvor mange.

Får ikke fellingstillatelse

Det råder også usikkerhet omkring antall jerv som ferdes i området, ifølge bonden. Han tror det kan finnes flere enn det som rapporteres.

Hans beite er på den siden av Riksvei 63 som markerer yngleområdet for jerv.

Da er jervebestandens størrelse i den aktuelle rovviltnemnda med på å avgjøre hvorvidt Indreeide kan få fellingstillatelse.

— Min situasjon i år er at jeg ikke får felt noen fordi det ikke er telt nok jerveynglinger, sier Indreeide.

Så mange jerv er det i området

Jonas Kindberg, leder i Rovdata, forklarer tallenes pålitelighet slik:

— Det er sannsynligvis få som ikke oppdages hvert år. Vi er relativt sikre på tallene. Av de nye jervene vi oppdager, kjenner vi foreldrene til individet i 97 prosent av tilfellene. I den resterende prosentandelen kjenner vi én av foreldrene.

I 2025 var det åtte ynglinger i Midt-Norge, region 6. Dette utgjør både Trøndelag og Møre og Romsdal. Bestandsmålet, besluttet av Stortinget, er ti ynglinger i samme region.

— Ved hjelp av DNA fant vi 75 ulike individer i region 6 i 2025. Vi regner med at omtrent 20 prosent av de 75 også befinner seg i andre regioner, rapporterer Kindberg.

— Følelsen er at det ikke er helt reelt, når tapene er så store over hele fjøla, sier sauebonden.

Samtidig mener han at bøndene må tro på tallene fordi de ikke har annet bevis.

— Vi har våre tanker, men Rovdata har nok den desidert beste fasiten, slår sauebonde Indreeide fast.

Kindberg har forståelse for at antall jerv kan oppfattes som høyere eller lavere basert på tap av beitedyr.

Han forklarer at det kan skyldes stor variasjon i hvilket omfang byttedyr blir drept av ulike jerveindivider.

Det at det kan komme jerv fra andre tellesoner kan også være en forklaring på hvorfor tapstallene er større enn hva antallet jerv med fast tilhold skulle tilsi, fortsetter Rovdata-lederen.

Et ønske om sameksistens

Sauebonden sitter fortvilet ved kjøkkenbordet i Eidsdal. Han vender hodet mot vindusruta og hviler blikket på fjøset.

Han beskriver rovdyrproblematikken som polarisert. Indreeide ønsker en forvaltning som gjør at dyrene hans får leve, men vil på ingen måte utrydde jerven.

— Jeg har ikke utdannet meg til noe annet enn bonde, og har ingenting annet å falle tilbake på. Jeg vil ganske enkelt holde på med det jeg liker å gjøre, sier han.

Se reportasjen her: