Høstferie på Hakallegarden
Reidar, Jakob, Nikoline, Bjarne og Liv. Dette er bare noen av dyrene man kan møte på Hakallegarden i Vanylven.
Bildekaruseller nederst i saken!
VANYLVEN: Det lukter høy og våt ull. Det regner, og en gjeng barn står ved gjerdet til saueinnhegningen. Sauene presser hodene sine ivrig gjennom sprinklene. Det er nemlig tid for mating.
Det er ikke helt lett å holde en tåteflaske full av melk når sauer større enn deg kjemper om hver lille dråpe. Hunden Bamse Brita sniker seg til en god slurk av flaska, og latteren sprer seg fra barn til voksne.
En skikkelig familiegård
Hakallegarden drives til daglig av Aina og Olav Krakset, med god hjelp fra blant annet datter og "odelstaus" Marit og "gardsdrengen" Jette.
Olav jobber til vanlig som farmasøyt, men har hovedansvar for dyrene, beitemarkene og det meste av praktisk arbeid. Aina tar av seg det daglige stellet, og har ansvar for kaféen, gårdsbutikken og organiseringen av gårdsbesøk. Kort sagt: at alt fungerer og at alle har det trivelig.
– Vi startet besøksgård for at folk skulle ha en plass for å få nærkontakt med dyr, sier Aina.
En pustende pelsdott
– Dette er det beste stedet å være, sier en barnestemme.
I hendene holder hun en bitteliten, pustende pelsdott. Når vi spør Aina hvilke dyr som er mest populære på gården, trenger hun ikke tenke lenge.
– Det er helt klart kattungene, sier Aina med latter i stemmen.
Akkurat nå har de en liten haug, bokstavelig talt, med kattunger. Mest sannsynlig tre uker gamle, sier Aina. De lukter melk og mjauer høyt, men med én gang de får ligge inntil brystet, inni regnjakka, sovner de.
Sterke møter
Det er tydelig at gården, og alle som besøker den, betyr mye for Aina.
– Jeg får helt klump i halsen! Sier hun og ler med tårer i øynene.
For henne har noe av det beste vært å se folks reaksjoner, spesielt de voksne.
– Det fineste er tilbakemeldinger vi får på videoene vi legger ut av gården. De voksne har satt stor pris på det i perioder hvor de har hatt det tøft i livet med sykdom eller tap.
Aina så ikke for seg at sånn type respons skulle komme.
– Å vite at vi kan spre glede og lys ved å legge ut video av livet på Hakallegarden, det er det som berører oss mest. Og spesielt de sterke møtene mellom dyrene og menneskene.
Glede selv i regnet
Selv om regnet faller denne høstdagen i oktober, er stemningen på topp. Barn løper frem og tilbake mellom innhegningene, og dyrene følger etter.
– Vi vet at det å være med dyr gjør noe med oss. Det roer systemet i kroppen og gir hvile. Den gode følelsen av at dette gjorde meg godt vil vi at folk skal sitte igjen med når de drar herifra, sier Aina.
