Høyt engasjement: – Aldri trodd det skulle bli sånn

HERØY: – Jeg liker håndarbeid, og det har jeg alltid gjort. Da bestemte jeg meg bare for å hoppe i det, og det gikk jo veldig fint, sier Lilly-Arlen Larsen (51).

Lilly-Arlen er én av opptil 15 damer som møtes for å brodere og montere bunader på Bø i Herøy. Nesten hver tirsdag i vinterhalvåret møtes de på bedehuset på Bø for å sy bunader, og ikke minst for sosialt samvær.

Det er nemlig ikke bare på grunn av selve arbeidet at hun er en del av denne bunadsgruppen. 

– Det er en pause i hverdagen. Det er veldig avslappende og veldig kjekt. Vi deler erfaring og småprat om alt mulig, så det er veldig hyggelig, sier hun.

 Se video her:

Imponerende læringskurve

Lilly-Arlen begynte å brodere bunader for litt over to år siden. Siden den gang har hun hatt en bratt læringskurve. Det var ikke bare enkelt å komme dit hun er i dag.

– Nå holder jeg på med min tredje bunad, og det er veldig kjekt. Jeg er glad i håndarbeid, og hadde litt lyst til å prøve å brodere egen bunad, men det satt litt langt inne. Jeg var litt usikker på om jeg skulle starte på et prosjekt som jeg kanskje ikke ville klare å gjennomføre. 

Til tross for dette bestemte hun seg for å hoppe i det. Det har hun aldri angret på.

– Det så trivelig her. Man får masse hjelp og skryt, sier hun.

Drivkraften bak ønsket om å brodere bunader er kjærlig og varm. Hun begynte nemlig bunadsprosjektet med å brodere bunader til døtrene sine. Hun er ferdig med disse, men det betyr ikke at hun er ferdig med håndarbeidskunsten. Lilly-Arlen vil ikke gi seg.

– Da jeg var ferdig med bunadene til mine to døtre, så kjente jeg at jeg ville fortsette. Så nå jobber jeg på en bestilling, og er her rett og slett fordi det er trivelig, sier hun begeistret.

Ville lage til familien

Lilly er ikke den eneste som hadde familien i bakhodet da hun bestemte seg for å sy bunader. Dette var også Nancy Renate Bø (49) sin motivasjon. Det var Nancy som i 2012 startet bunadseventyret på Bø.

– Jeg hadde to døtre som skulle konfirmere seg, så jeg trengte å lære meg å montere bunader, for jeg kunne allerede å brodere. Da spurte jeg Anne Kari om hun kunne lære meg det. Det ville hun, så det var sånn det hele startet, ler Nancy.

Anne Kari Notøy (76) har vært en del av bunadsgruppen siden oppstartsfasen. Hun er overveldet over responsen på prosjektet.

– Det har bare økt på med folk og engasjement. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så populært. Jeg hadde hvertfall ikke trodd at det skulle vare i så mange år, sier hun.

Nancy legger til at interessen og engasjementet har vært godt mottatt gjennom de 12 årene gruppen har bestått, og at damene kommer tilbake år etter år. I tillegg dukker det til tider opp noen nye fjes. Felles for alle medlemmene er at læringsviljen er stor.

– Alle kan litt om å sy bunader, og det de ikke kan lærer de med tiden og av hverandre. Vi har ikke kurs, så vi viser hverandre hvordan vi skal gjøre det, sier Nancy.

I bedehuset på Bø deler damene erfaringer og tanker, og kan snakke løst og ledig om det meste. 

– Det er veldig fint å være her og kunne samles et sted for å sy og for å snakke. Da kan folk komme hit istedenfor å sitte hjemme alene, sier hun.

Hør radiosaken her:

Takknemlig for gruppen

Ett annet medlem i bunadsklubben er Linda Myrseth Kvalsund (63). Hun ble med i bunadsklubben i 2018, men har brodert bunader i mange år før det.

– Datteren mi kom hjem til meg og sa at hun hadde lyst på skaut til bunaden. Jeg hadde ingen anelse på hvordan jeg skulle gripe det an. Da dro jeg hit, og fikk god hjelp av damene her, sier hun.

Hun er takknemlig for samholdet og de sosiale interessene i klubben.

– Jeg synes det er veldig kjekt å være med, fordi det er folk i så mange forskjellige aldre her. Å sy bunader er en felles interesse vi damene har, og den er det ikke altfor mange som deler med oss. Da er det kjekt å være sammen med andre som vet hva vi styrer med, forteller Linda.

Hun forteller at barn og barnebarn verdsetter arbeidet hun legger ned med bunadene deres.

– De synes det er fint å ha noe som mor og bestemor har laget. De setter veldig pris på det, avslutter hun.