- Jeg trodde det var sånn alle hadde det hjemme

SUNNMØRE: Hun er en ung kvinne i 20-årene som bor på Sunnmøre. Av hensyn til henne har vi valgt å kalle henne «Sara». 

 – Det startet med dytting og lugging da jeg var liten, men etter hvert ble det mer alvorlig. Det kunne være slag på nesa så jeg begynte å blø, forteller Sara.

Hun trodde lenge at det hun opplevde var vanlig. Likevel tok det lang tid før hun forsto at det hun opplevde ikke var normalt.

– Jeg visste jo på en måte at det var vold, men jeg trodde det var vanlig hjemme hos folk. Det var først mot slutten av barneskolen jeg skjønte at det ikke var sånn andre hadde det.

Nå håper hun at en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner kan gjøre det lettere å oppdage slike situasjoner tidligere.

Felles plan for hele Sunnmøre

Kommunene på Sunnmøre har laget en felles handlingsplan som skal gjelde fra 2026 til 2030. Målet er å forebygge vold, oppdage den tidligere og sørge for bedre hjelp til dem som blir utsatt.

Visjonen i planen er «Våg å sjå, våg å spørje, ha kunnskap til å handle».

– En felles plan gjør at vi kan jobbe mer samlet. Uansett hvilken kommune du bor i skal vi ha samme retning i arbeidet, sier Cecilie R. Teunissen, leder ved Krisesenteret for Sunnmøre.

Hun forteller at vold i nære relasjoner er et stort problem, også i vår region.

– Forskning viser at én av fem blir utsatt for vold i løpet av livet, enten som barn eller voksen. Vi ser også at krisesenteret blir brukt mer og mer, sier hun.

Derfor sier mange barn ikke fra

For Sara var hjemmet et sted hun ofte følte seg utrygg.

– Når jeg kom hjem følte jeg ikke at jeg kunne snakke med foreldrene mine om ting. I dag kan jeg fortsatt kjenne på det når folk snakker om hvor fint forhold de har til foreldrene sine. Jeg klarer ikke helt å relatere til det, sier hun.

Likevel sa hun ikke fra til noen i mange år.

– Barn kan føle skam og skyld. Mange tror det er deres egen feil, eller at de fortjener det. Andre er redde for hva som skjer hvis de forteller, sier Silje Mørup Ormhaug. 

Hun er psykolog og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun forteller videre at barn også kan være redde for at familien skal bli splittet.

– De fleste barn er veldig glad i foreldrene sine, selv om de opplever vold. Derfor kan de strekke seg langt for å beskytte dem.

Hun forklarer også at barn ofte ikke har andre referanser.

– Hvis ingen rundt dem forteller at det er galt, kan de tro at det de opplever er normalt.

Vil gjøre det lettere å oppdage vold

Den nye handlingsplanen skal gjøre det lettere å oppdage slike situasjoner tidligere.

Et viktig tiltak er mer kompetanse hos ansatte i barnehage, skole og helsevesen.

– De som jobber tett på barn må være trygge på hvordan de kan spørre og hva de skal gjøre hvis de blir bekymret, sier Ormhaug

Hun mener kunnskap er avgjørende.

– Vi kan ikke forvente at barn forteller av seg selv. Derfor må voksne tørre å stille spørsmål.

Hjelpen kom sent

For Sara kom hjelpen først mot slutten av videregående.

Hun satt og snakket med en venninne om hvordan hun hadde det hjemme. En medelev overhørte samtalen og sa fra til en lærer.

– Læreren tok meg til side og spurte hvordan jeg hadde det. Det ble en veldig god samtale. Etter det ble helsesykepleier og barnevernet koblet inn, sier hun.

I ettertid har hun også tenkt på en hendelse fra barneskolen.

– Jeg hadde et stort blåmerke på halsen. Læreren spurte hva som hadde skjedd, og jeg sa at jeg og mamma ofte kunne havne i krangel. Men det ble aldri fulgt opp.

Hun mener voksne rundt barn må være mer oppmerksomme.

– Hvis noen hadde spurt litt mer eller fulgt bedre med, kunne kanskje ting blitt oppdaget tidligere.

Håper andre barn blir sett tidligere

I dag har det gått flere år siden volden tok slutt hjemme. Likevel merker hun at opplevelsen fortsatt sitter i. Derfor håper hun den nye handlingsplanen kan gjøre en forskjell for andre.

– Hvis voksne tør å spørre litt mer, så kan kanskje noen barn få hjelp tidligere enn det jeg gjorde.