SAMMENSLÅING: Det kan tyde på at kommunedirektør i Sande, Renathe Rossi Aglen, må jobbe utenfor den vante kommunestyresalen.

– Jeg ville ikke ventet for lenge med det

I Sande kommune jobber politikerne intenst med å spare hver bidige krone. Et forslag fra nabokommunen kan være redningen.

Publisert Sist oppdatert

SANDE: Det hviler ingen tvil om hva kommunestyremøtet i Sande dreide seg om, tirsdag 16. september. Økonomiske tiltak, som kildeskatt og skroting av betalt matpause, illustrerer den politiske motivasjonen for å få skuta på rett kjøl igjen. 

Søre Sunnmøres minste kommune har klart å jobbe seg ut av Robek-registeret før, men i mai ble de skrevet inn igjen for fjerde gang på 22 år.

ØKONOMISK KLEMME: Siden 2003 har Sande kommune opplevd å være i økonomisk ubalanse hele fire ganger.

Nå har Sande fått en invitasjon fra Herøy om kommunesammenslåing. Den ønsker kommunedirektør, Renathe Rossi Aglen, å ta på alvor.

– Jeg er utålmodig selv, og jeg ville ikke ventet for lenge med det, forteller hun.

Rossi Aglen ble ansatt som kommunedirektør i 2023. På den tiden hadde Sande nylig trådt ut av Robek-registeret. Nå som de igjen står i økonomisk ubalanse, er hun lei av å måtte kutte i egen stab.

– I stedet for å kutte i helsesektor, så har vi tatt bemanningen i administrasjonen. Vi har kuttet omtrent tre årsverk i kommunedirektøren sin stab, og det er uforsvarlig, sier hun til en stort sett nikkende politikerforsamling i kommunestyresalen.

KLAR TALE: Kommunedirektør i Sande, Renathe Rossi Aglen, tar nabokommunens forslag om sammenslåing på alvor.

Invitasjon fra naboen

Initiativet om en kommunesammenslåing kommer fra nabokommunen Herøy, som i sitt kommunestyre har vedtatt å starte en formell prosess om en sammenslåing. I tillegg til Sande, har også Ulstein, Vanylven og Hareid mottatt samme invitasjon. Sistnevnte er også å finne i Robek-registeret.

Visjonen er at den nye "5K-kommunen" skal etableres ved inngangen av 2028.

IKKE INKLUDERT: Kommunene Ørsta og Volda fikk ikke invitasjon fra Herøy om sammenslåing. Det aktuelle område gjelder dermed for ytre Sunnmøre.

Kommunedirektøren i Sande tror det vil ta tid, men understreker at 2028 er mulig om politikerne handler raskt. Rossi Aglen viser til Lofoten-kommunene Moskenes og Vestvågøy, som også har vedtatt å slå seg sammen. 

– De sikter seg inn på sammenslåing i løpet av fire år, så vi kan hente mye inspirasjon fra det. 

– Det er dyrt å være liten

Bekreftende nikking fra politikerne i salen var stort sett det kommunedirektøren møtte fra talerstolen. Likevel ble invitasjonen om en kommunesammenslåing kun tatt opp som en orientering. 

Forslaget om å gå i samtale med de fire andre kommunene var dermed ikke noe forsamlingen skulle votere over i denne omgang.

Frode Bringsvor (H) er en av politikerne som i utgangspunktet er positiv, men som først ønsker en grundig diskusjon. Selv trekker han frem både fordeler og ulemper.

– Når vi ser på en stor kommune, så må vi se på hva som er mulighetene og hva som er truslene for oss. Vi er en utkant, og Sande vil ikke bli sentrum. Det har med identitet å gjøre at vi vil være selvstendige og at vi vil ha vårt eget kommunestyre, sier Bringsvor til Nærnett etter å ha vært på talerstolen.

FØLGER HODET: – Hjertet sier at Sande bør fortsette som kommune, men hodet sier at vi ikke har råd til det, forteller Frode Bringsvor (H) etter å ha vært på talerstolen.

–  Hva er godene?

– Det som veier tyngst er de økonomiske aspektene. Når vi får diskutert dette, så vil vi sannsynligvis se at vi får en økonomisk gevinst, svarer høyrerepresentanten. 

I tillegg er han redd for at det rett og slett ikke er godt nok tilrettelagt for en liten kommune.

– Det er dyrt å være liten, og det legges opp til betalingsmodeller der Sande ofte kommer dårlig ut, avslutter han.

– En ideell kommune

Under kommunestyremøtet kom det ikke frem store konfliktlinjer, annet enn hurtigheten i prosessen. Fra talerstolen, utrykte Camilla Auflem Vik (Ap), frustrasjon over at saken kun var tatt til orientering.

– Det er rart at dette kommer som en orienteringssak, og jeg hadde en forventning om at dette skulle behandles i kommunestyret, innleder hun.

Camilla Auflem Vik (Ap) peker på innbyggertall når hun argumenterer for kommunesammenslåing.

Hun understreker at invitasjonen kun ville ledet til samtaler, og ikke en faktisk start på prosessen om en kommunesammenslåing.

Videre argumenterer hun for en sammenslåing ved å peke på et fordelaktig folketall.

– Jeg var i et møte i Herøy, og da kom det klare utsagn på at noen mindre kommune enn 30.000 innbyggere ikke er en bærekraftig kommune. De gjeldende kommunene ligger litt i overkant av 30.000 til sammen. Med tanke på folketall, så er det en ideell kommune, sier hun.

Vil la folket bestemme

Kommentarene fra salen lot ikke vente på seg. Under diskusjonen om komnunesammenslåing var senterpartiets representant, Olav Myklebust, oppe på talerstolen to ganger.

– De gjør det ikke lett for små kommuner å overleve, innledet han, men innrømmer kort tid etter at han ideologisk sett ikke er for en sammenslåing:

– Det som skjer er at vi får større avstand til tjenestene våre.

BÅDE OG: Ideologisk sett, er Olav Myklebust (Sp) forkjemper for småkommunene, men han understreker at det er viktig å få kontroll på økonomien. Sånn sett er han åpen for en sammenslåing.

– Er du mest restriktiv i diskusjonen om sammenslåing?

– Ja, ideologisk sett har jeg alltid vært tilhenger av småkommuner. Likevel kan vi ikke legge ned barnehager og skoler over en lav sko for å spare penger. Vi vil bevare småsamfunnene.

Med argumenter som taler både for og imot, ønsker han å overlevere stafettpinnen til innbyggerne.

– Folket må få si sin mening, og vi bør la dem bestemme.

Powered by Labrador CMS