– Kakebordet skal bare være over the top

VOLDA: Ifølge forsker Hildegunn Valen Kleive konfirmerer 70 prosent av norske 15-åringer seg hvert år. Uansett livssyn avsluttes konfirmasjonen med en fest. Kleive sier det er slående hvor like disse feiringene er på tvers av tradisjoner.

Kleive er førsteamanuensis ved Institutt for religion og livssyn ved Høgskulen i Volda. I forskningen og undervisningen sin jobber hun med hverdagsreligion, religion i skolen og hvordan minoritetsungdom forholder seg til tro. 

– Uansett hva slags konfirmasjonsforberedelse du har, så har man en fest. Og det som er interessant, er at den festen er ganske lik. Den har en slags mal.

I denne malen inngår blant annet taler, pynt, familie, fotografering og mat.

Men da hun analyserte svarene hun hadde samlet inn, ble det tydelig at en del av festen tok større plass i fortellingene enn resten. For kakebordet ble ikke bare beskrevet som en hyggelig avslutning på måltidet, men noe som binder folk sammen. 

Mer enn dessert 

Forskeren er tydelig på at kakebordet ikke bare er noe søtt etter maten.

– Dessert er noe man får rett etterpå. Kakebordet er en programpost i seg selv.

For mange er det tett knyttet til sunnmørsk identitet. Kakebordet skal stå synlig framme, slik at alle kan se det. Et stort og imponerende kakebord oppleves av mange som en forutsetning for at feiringen skal framstå som ordentlig sunnmørsk. Samtidig understreker hun at dette ikke bare gjelder Sunnmøre.

– Jeg vil påstå at det først og fremst er et ruralt fenomen. 

Det Kleive har funnet, tyder på at tradisjonen med kakebytting og store kakebord er mer vanlig utenfor storbyene.

Byttesystem

Et viktig funn handler om hvordan kakene faktisk kommer på bordet. Det er sjelden bare vertskapet som baker.

– For å få disse store kakebordene skjer det, særlig mellom kvinner, at man bytter kaker seg mellom. Dette kan være en tante, søster, kollega eller nabo som bidrar. Kakene blir gitt som gaver, men de inngår også i et slags byttesystem, legger hun til. 

– I den gaven ligger det en veldig sterk moralsk forpliktelse om at neste gang noen av dem har en fest, så skal du gi dem en kake.

Det som ikke skal kuttes

Konfirmasjoner kan ofte bli kostbare, og enkelte elementer tones ned. Bunader, lokaler og pynt trekkes frem som områder der man kan være mer moderat. Kakebordet er derimot det få vil redusere.

– Det nesten ingen vil dempe er kakebordet. Det skal bare være over the top, sier hun. 

I en tid der sukker ofte omtales som noe man bør begrense, fremstår kakebordet som et samlingspunkt. Ifølge Kleive er det med på å representere fellesskap og gjensidighet.

– Gjennom disse byttene av kake i forkant og gjennom det å vise fram kakene på kakebordet, så bekreftes tilhørighet.