Bildet er fra NVE og Statkraft sine helikopterbefaringer i Skjomen i Nordland etter sørpeskredhendelsene i mai 2010.

Økt risiko for sørpeskred

Klimaforsker innen naturfare ved NGI, Kjersti Gisnås, peker på ulike tendenser som kan påvirke risikoen for sørpeskred. Hvordan kan en kombinasjon av snø og regn bli en trussel mot Volda sentrum?

Publisert

VOLDA: NVE sin gjennomgang av skredfare som ble publisert i 2019 viser at Volda sentrum befinner seg i faresonen for sørpeskred. 

Forsker innen naturfare ved NGI, Kjersti Gisnås, peker på kombinasjonen av økende temperaturer og hyppigere mildværsinnslag om vinteren, sammen med mer intens nedbør som følge av klimaendringene er ventet å øke faren for sørpeskred. 

– Noen områder som tidligere har hatt en lengre og stabil vinter, vil oppleve flere hendelser med kraftigere nedbør som regn når det ligger snø på bakken. Dette vil kunne øke hyppigheten av sørpeskred i disse områdene.

 Hun forteller videre at i noen tilfeller kan et skred starte som et sørpeskred høyere oppe i terrenget å gå over til å bli et flomskred når det kommer lavere i dalen, f.eks. når det treffer veinettet. På Vestlandet er det særlig veinettet som er utsatt for sørpeskred, og skredene kan ofte gjøre stor skade, særlig når de har plukket opp mye jordmasser på veien.

Volda er utsatt

Geolog i NVE, Odd Are Jensen.

Geolog i NVE Odd Are Jensen trekker frem grunner til at Volda er utsatt. I de midtre strøkene på Vestlandet er det mye snø, og varmere perioder inn imellom på vinteren både på våren og høsten.

–I motsetning til Innlandet, hvor det er stabilt kaldt. Dermed er det mindre sjanse for sørpeskred i innlandsområdene, forteller geologen.

Dette er sørpeskred:

Sørpeskredet oppstår når vannmettet snø løsner fordi det er for mye vann. 

Et annet utfall er hvis det går et snøskred ned i et bekkeløp, det kan få veldig stor kraft og fart ned en fjellside. Vekten gjør at skredet blir tungt, det kan ta med seg grus og stein i elv og bekkeløp.

Sørpeskredet kan få mye friksjon og stopper først når det er flatt.

Historien viser også at slike hendelser har skjedd før. Under påsken i 1929 gikk det et kraftig flomskred i Håmyrelva. Elva endret løp, og store mengder løsmasser ble ført ned mot området ved den daværende lærerskolen.

Kartet viser oversikten over elver og bekker som befinner seg i faresonen. Blant disse er Håmyrelva, Yrgjølet og Heltneelva.

 

– Hold avstand til bekker og elver

Avdelingsleder for samfunnsutvikling i Volda kommune, Jørgen Vestgarden forteller at kommunen bruker kartlegging til NVE aktivt i kartleggingen av planarbeid.

– Reguleringsplanen blir sendt på høring til NVE, hvor de får mulighet til å uttale seg. Planen godkjennes ikke dersom deres syn ikke blir tatt hensyn til.

NVEs kartlegging fra 2019 viser at det er flere bygg innenfor faresonene, men disse er markert som aksepterte risikoer.

– Kommunen kan søke om dispensasjon ved å legge ved en skredrapport, hvor NVE får uttale seg om de er enig eller ikke.

Geolog Jensen forteller at en av sikkerhetstiltakene for å beskytte områder hvor det tidligere har gått sørpeskred er å bygge opp kantene. Det sikrer at skredet går forbi bebyggelsen.

– Dersom man skal gjøre en ny utbygging er min oppfordring at man holder avstand til bekker og elver.

Vil du sjekke om din kommune befinner seg i en faresone? Gå inn på https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/flom-og-skredfare-i-din-kommune/

Powered by Labrador CMS