Klubben i England blir en del av familien

VOLDA: Sæther er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Volda. Selv om han er nordmann er Simon ikke i tvil om hva han ville valgt dersom Arsenal og Norge sto foran hver sin mulighet til å skrive fotballhistorie.

– Jeg vil heller at Arsenal vinner Mesterligaen enn at Norge vinner VM.

Han forklarer det med all tiden og energien han har lagt i klubben gjennom oppveksten.

– Det er sikkert den hobbyen jeg har brukt mest tid på i livet, forklarer han

Forholdet til Arsenal startet hjemme. Faren holdt allerede med klubben, og Simon fikk tidlig Arsenal-drakt og ble tatt med til London.

– Jeg har egentlig aldri hatt noe valg. Faren min har alltid vært Arsenal-supporter. Når jeg tenker på Arsenal, tenker jeg på pappa.

– Like sterke følelser

At en klubb langt unna kan få så stor betydning, overrasker ikke fotballforsker Hans Kristian Hognestad.

Han har forsket på nordmenns forhold til engelsk fotball og mener den lange avstanden ikke nødvendigvis gjør tilhørigheten svakere.

– Intensiteten og følelsene kan være minst like sterke hos en norsk supporter som hos de lokale.

Hognestad peker på at det i dag er langt enklere å komme tett på klubben enn tidligere. Kamper, nyheter og annet innhold er tilgjengelig hele tiden, samtidig som stadig flere nordmenn reiser på fotballturer til England.

– Du har en helt annen tilgang gjennom mediene. I tillegg har det vært en eksplosjon i reiser til England. Mange får et forhold til stedet og lokalsamfunnet, og dermed en mye nærmere tilknytning til laget enn tidligere.

For Simon merkes det også hjemme i Volda.

Da han flyttet dit og kom til et nytt miljø, var Arsenal noe kjent i en ellers ny hverdag.

– Du kjenner ikke så mange og er kanskje litt usikker, men Arsenal er der alltid på lørdag. Det er fint å ha noe som er konstant.

Én kamp samlet supporterne

Nordmenns forhold til engelsk fotball begynte lenge før dagens strømmetjenester og sosiale medier.

Hognestad trekker fram Tippekampen som viktig for generasjonene som vokste opp med engelsk fotball fra begynnelsen av 1970-tallet.

– Da engelsk fotball kom inn i norske stuer, lot mange seg fascinere av syngingen, tribunekulturen og trøkket.

Interessen stoppet heller ikke da TV-en ble slått av.

– På skolen sto du nesten ansvarlig for hvordan det engelske laget ditt hadde gjort det i helga. Det var noe alle snakket om.

En som husker denne perioden godt, er Per Harald Larsen. Han var med på å starte den norske supporterklubben til Manchester United tilbake i 1981.

– Vi fikk én engelsk fotballkamp i uka gjennom Tippekampen. Det var høydepunktet. Det var en helt annen verden enn den vi lever i nå.

For Larsen fikk United-interessen et ekstra løft da klubben besøkte Bergen i 1978. Han og kameratene oppsøkte hotellet der spillerne bodde.

– Vi fikk masse autografer og møtte spillerne. Det var da interessen virkelig skjøt fart.

Kunne det like gjerne blitt en annen klubb i rødt?

– Heldigvis for oss trakk vi mot den riktige røde klubben, sier Larsen.

Går i arv

Mye har skjedd siden én engelsk kamp i uka var høydepunktet.

Larsen forteller at supporterklubben i dag arrangerer turer til Old Trafford for over 10.000 tilhengere i løpet av en sesong. I tillegg mener han at supporterkulturen i større grad går i arv.

– Foreldrene har stor påvirkning på hvilket lag barna velger. Noen har nesten ikke noe annet valg enn å bli Manchester United-supportere.

Det er også noe Arsenal-tilhengeren Simon kjenner seg igjen i.

Gjennom oppveksten var Arsenal-kampene et fast ritual mellom ham og faren. Det skulle mye til før de ikke så laget sammen.

– Det skulle nesten være bursdagen til mamma eller en begravelse. Vi fant alltid en pub eller et sted å se kampen. Det ble vår greie.

Larsen opplever fortsatt selv hvor sterkt tilknyttet man kan være til et engelsk lag.

– Jeg har blitt gammel nok til å takle resultatene litt bedre. Men et United-tap tar fortsatt lengre tid å komme over enn et tap for det lokale laget.

Han trekker også fram fellesskapet rundt klubben.

– Du møter likesinnede og får et annet forhold til klubben. Vi lever oss ganske tett inn i disse engelske lagene.

Ringte pappa etter drømmekampen

For Simon kom et av de største øyeblikkene på tribunen i London.

Da Arsenal slo Real Madrid i Mesterligaen i vår, fikk han oppleve en type kamp han hadde ventet på i årevis.

– Jeg hadde drømt om slike kamper. Da frisparkene gikk inn og stadion eksploderte, klarte jeg nesten ikke å forstå hva som skjedde.

Etterpå tok han fram telefonen og ringte hjem.

– Jeg ringte pappa etter kampen, og var nesten på gråten. Det var emosjonelt. Det er en av de sykeste opplevelsene i mitt liv.

Forholdet til Arsenal har etter hvert blitt så sterkt at han sammenligner klubben med noe langt større enn en hobby.

– Hvis Arsenal forsvant, hadde det vært som å miste et familiemedlem. Det betyr altfor mye.

Hør mini-podkasten om hvorfor nordmenn får et så sterkt forhold til engelske fotballklubber. Den blir sendt på Nærnetts maratonsending torsdag 8. oktober fra kl. 09.00.