Krig i Midtøsten: Kan bli flere på flukt
Flyktningkrisen i 2015 tvang over én million mennesker på flukt fra krig i Midtøsten. Etter en periode med store uroligheter har det på nytt brutt ut krig i de samme områdene.
Norge tok imot i overkant av 31.000 flyktninger i 2015. I 2026 har Regjeringen bedt de norske kommunene om å bosette 16.000 flyktninger. Kommunene i Norge er allerede under økonomisk press, og arbeidsledigheten blant flyktninger ligger høyere enn landsgjennomsnittet.
Mangler boliger
Hareid kommune er blant kommunene i Møre og Romsdal som har høyest befolkningsandel av innvandrere. Kommunen har bosatt omtrent 200 flyktninger de siste 5 årene, og andelen innvandrere utgjør omtrent 20 prosent av dagens innbyggertall. Ordfører i Hareid, Bernt Brandal, sier at Hareid kommune har god erfaring med håndtering av innvandrere.
– I Hareid har vi et næringsliv som skriker etter arbeidskraft, og flyktninger er en positiv tilvekst til både arbeidsmarkedet, frivillig arbeid og samfunnslivet. 80 prosent av flyktninger som har fullført introduksjonsprogrammet er i arbeid.
Kommunen sier de er nødt å hjelpe til når det oppstår situasjoner som den pågående i Midtøsten. Det kommunale flyktningmottaket har plass til 220 personer, men Brandal sier den store utfordringen er finne boliger.
– Vi har en mangel på utleieboliger, og vi er avhengig av at private interesser kan hjelpe til på boligsiden slik at vi får flere boliger for å kunne bosette flere personer.
Spår økning i antall flyktninger
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene om å bosette 13.000 flyktninger i 2026. Anmodningen er basert på prognoser fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU), fra oktober 2025. Nye prognoser fra januar 2026 tilsier at Norge kan forvente 16.000 flyktninger i år.
IMDi forteller at om behovet for bosetting endres med 10 prosent eller mer i løpet av året kan nye anmodninger bli publisert. Det er Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger fra IMDi som vurderer om kommunene skal anmodes til å bosette flere eller færre flyktninger.
En uoversiktlig situasjon
De nyeste prognosene bygger på situasjonen før angrepene mot Iran. Scott McLisky Sandvik, seniorrådgiver for Midtøsten i Røde Kors, forteller at situasjonen er svært uoversiktlig. Så langt er det bekreftet over 1.000 dødsfall i Iran, og over 100 i Libanon, men Sandvik presiserer at de faktiske tallene kan være mye høyere.
– Ved bruk av høyeksplosive våpen i tett bebygde områder følger det alltid med større konsekvenser. Flere offentlige institusjoner er truffet, noe som går hardt utover de offentlige tjenestene i landet, forteller han videre.
Tidlig i januar 2026 stengte Iranske myndigheter internettet over hele landet. Som en konsekvens har Røde Kors svært få muligheter til å kommunisere med sine hjelpekorps i Iran.
– Kommunikasjonen foregår nå primært med Røde Halvmåne, Røde Kors sitt hjelpekorps i muslimske land, sier Sandvik.
Grunnet situasjonen er det store utfordringer med humanitær bistand, og i flere av landene er det vanskelig å få inn nødhjelp.
– Det pågår nå en stor innsats for å koordinere og se hva som må gjøres. Røde Kors bidrar med førstelinjes hjelp som nød-respons, redningsaksjoner og livredding. I tillegg kan vi støtte med mer personell, delegater og logistiske oppdrag, avslutter Sandvik.
