Hvor har det blitt av pengene til barna?

­ – Lærebøker er helt nødvendige i det daglige arbeidet med å skape en god utdannelse for norske elever.

Det mener Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Den norske Forleggerforeningen.

Regjeringen bestemte i fjor at 300 millioner kroner av det reviderte statsbudsjettet skulle brukes på trykte lærebøker til landets grunnskoler. Kommunene fikk tildelt en sats på 495 kroner per elev, og midlene var øremerket dette formålet. Dette innebærer at pengene uten unntak, skal gå til tenkt formål.

Forsøkte å tette budsjetthull

Til tross for dette tilskuddet, viser tall fra Forleggerforeningen at omsetningen til de største forlagene når det gjelder lærebøker, ikke har økt. Tvert imot har de opplevd en nedgang.

Forleggerforeningen har derfor reist tvil rundt hva pengene faktisk har blitt brukt på.

Gjennom kampanjen #Sjekksekken ber foreningen, samt Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, om at foreldre nå tar grep og etterlyser midlene ment til lærebøker. 

Fredrikstad kommune møtte i fjor høst stor motstand da de la fram et forslag om å bruke de bevilgede pengene på å tette andre budsjetthull i kommunens økonomi. Ifølge en artikkel i NRK mente kommunen at det reviderte nasjonalbudsjettet ikke var like bindende som det ordinære nasjonalbudsjettet. Men det ble klart at det var ulovlig, og kommunen måtte gjøre opp. Det var i dette tilfellet snakk om 4,5 millioner kroner i øremerkede midler.

Oppgir ikke eksakt sum

Nærnett har forsøkt å kartlegge hva 54 tilfeldige kommuner i Norge har brukt sine tildelte midler på. Det inkluderer minst to kommuner fra hvert fylke for å være sikre på å få en viss representativ og geografisk spredning.

Vi har bedt kommunene om innsyn i hvor mye tilskudd de fikk av staten som var øremerket trykte lærebøker, og hvor mye penger de har brukt på nettopp trykte lærebøker det siste året.

Få kommuner kan faktisk oppgi hvor mye de har brukt av de øremerkede midlene fra staten.

Ingen av kommunene som har kommet tilbake til oss med en eksakt sum utgifter, har brukt mindre penger på trykte lærebøker enn det tilskuddet de mottok var på.

Må ikke rapportere bruk av midler

Vegard Hustad Tangen, rådgiver for tilskuddsforvaltning i Utdanningsdirektoratet, sier at de har retningslinjer og lovverk som kommunene må følge når det gjelder øremerkede midler.

– Disse retningslinjene varierer avhengig av tilskuddordningen. Når det gjelder vilkår for bruk og dokumentasjon blir det informert om dette i tilskuddsbrev og på nettsidene der ordningen omtales, forteller han.

I tilskuddsbrevene står det at kommunene "ikke skal rapportere på bruken av midlene, men Utdanningsdirektoratet vil henvende seg til noen kommuner (ca. 10 %) og foreta stikkprøvekontroller.”

­Hustad Tangen sier at de har gode erfaringer med å innhente opplysninger fra kommunene.

– Stikkprøvekontrollen gjennomført i 2024 for midler til trykte læremidler i grunnskolen viste at kommunene var samarbeidsvillige og leverte de opplysningene vi ba om, slår han fast.

Flere kan ikke vise til tall

Likevel opplevde Nærnett å få flere mangelfulle svar fra kommunene, og det ble tydelig at de har ulik praksis. Flere kommuner fortalte at utgiftene ble ført på samme konto som annet undervisningsmateriell, og derfor ikke mulig å sile ut.

Andre forklarte at de fordeler midlene ut til de enkelte skolene, og at skolene må kontaktes direkte for å skaffe en oversikt over utgiftene. I de tilfellene hendte det at skolene henviste oss tilbake til kommunene.

Det var også flere kommuner som kunne bekrefte at pengene hadde blitt brukt på trykte læremidler, uten å kunne vise til tall som dokumenterte dette. Flere oppga også hva slags lærebøker som var kjøpt inn, uten å opplyse om prisen på disse.

Et fåtall kommuner avslo innsynskravet som følge av at det ville kreve en urimelig arbeidsmengde å samle opplysninger om utgiftene. Avslaget ble også opprettholdt etter Nærnett klaget på vedtaket.

– Ikke så vanskelig

Det er ikke nødvendigvis misbruk av de øremerkede midlene som er årsaken til at omsetningen på trykte lærebøker ikke har gått opp.

Lars- Erik Borge, forskningssjef ved Senter for økonomisk forskning ved NTNU, forteller til Klassekampen at kommuner nokså enkelt kan omdisponere penger som er øremerket.

–  Det er ikke så vanskelig. Kommunene har allerede et rammetilskudd som de kan disponere fritt, sier han.

På denne måte kan kommunene kutte i sitt opprinnelige budsjett for bruk på trykte læremidler, og heller bruke de øremerkede midlene. Da vil utgiftene fortsatt stemme overens med tilskuddet, men i det store og hele vil ikke kommunen ha brukt mer penger på lærebøker enn tidligere år.

– Kan få store konsekvenser

Borgundvaag forklarer at Forleggerforeningen ikke har direkte kontakt med kommunene i denne saken. Men sier at når Regjeringen og Stortinget har bestemt at disse pengene skal brukes til å gi elevene flere papirbøker som læremidler, er det viktig at kommunene følger opp Stortingets vedtak.

–  Elevene og lærerne rammes først, for lærebøker er helt nødvendige i det daglige arbeidet for å skape en god utdannelse for norske elever, sier han til Nærnett.

En undersøkelse fra Utdanningsforbundet, hvor de intervjuet lærere, viser at et stort flertall mener skolen deres hovedsakelig har kjøpt inn digitale læremidler i deres fag.

Borgundvaag legger til at elever trenger læremidler også på papir for å utvikle leseferdigheter, og når dette mangler er det de faglig svake elevene som rammes hardest.

–  Dette kan få store konsekvenser for deres utdannelse, mener han.