Lokalkjendis Ove Krumsvik: — Idrettsglede er livsglede

VOLDA: En tilfeldig høstdag i 1973 skulle den kjente lokalkjendisen i Volda, Ove Krumsvik, gjøre noe han aldri hadde gjort før. Noen yngre gutter hadde starta et håndballag kalt «Frosk». Blant dem var den yngre broren til Ove. Som storebror, var han ikke veldig begeistret for å begynne på Frosk. Resultatet; Ove og noen klassekamerater danna sitt eget håndballag. Laget var et utspring fra VTI, Volda turn og idrettslag.

På mange måter skulle denne tilfeldige lidenskapen forme livet til Ove de neste 50 årene.

I lys av at han har en 50 år lang håndballhistorie i Volda, spurte jeg Ove om hva håndballen har gjort for han.

- Spørsmålet kunne nesten vært hva du har gjort for håndballen i Volda, sier jeg i en rask sidekommentar.

Vi flirer begge to. Latteren kommer lett for Ove.

I tillegg til å ha vært en råbra målvakt i sin tid, har han nemlig hatt de fleste roller både på og utenfor banen. Både som utøver, men også trener og dommer. Ove har i de senere årene jobbet frivillig for håndballklubben. Han har både dokumentert og omtalt en rekke kamper for Volda håndballag. I dag hjelper han målvaktene som er i eliteserien.

- Håndballen har gitt meg vennskapsbånd for resten av livet, sier Ove og nikker mot to eldre menn utenfor cafeen.

Mennene i øyekroken har vært venner med Ove siden ungdommen. De møttes gjennom håndballen. Den ene ser vennlig mot oss, og et anerkjennende nikk utveksles mellom to kompiser.

Ove og kona derimot, møttes ikke gjennom håndballen.

- Vi møttes på Samfunnshuset i Volda. Det var kjærlighet ved første blikk. For meg i hvert fall, legger han kjapt til, med et stort glis.

Selv om de ikke møttes i forbindelse med håndball, har idretten på andre måter fulgt dem sammen gjennom livet.

- Idretten er på mange måter limet i familien. Det har gitt oss enorm entusiasme. En felles interesse, og muligheten til å reise mye sammen, sier han.

Både kona og begge døtrene har spilt håndball i flere år. Nå har også to av barnebarna begynt.

- Jeg var faktisk håndballtreneren til kona mi en periode. Dette var like før vi fikk vårt første barn, sier han videre.

Kombinasjonen av Ove som trener og Anne Marie som utøver, gjorde at hun kunne spille mye lenger etter de hadde stiftet familie, forteller han. Da kunne de reise sammen.

I tillegg til å trene kona en periode, har Ove også vært håndballtreneren til datteren deres.

- Nå er den ene datteren vår håndballtrener til barnebarnet vårt, sier han.

Et sirkeløyeblikk, anerkjenner han i hjørnet av den lille cafeen.

I fritiden liker Ove også å gå fjellturer og være med familien.

- Men det er nok håndball som er den største lidenskapen min, avslutter han.