– Nå vil han ikke ha meg uansett, så jeg kan like gjerne reise til Afrika 

Birte Hege Roth Olsen står i en fargerik kjole, håndbrodert i Ghana. Rundt halsen har hun et hvitt og sort palestina-skjerf og er prydet med ulike smykker fra rundt omkring i verden. I hånden holder hun telefonen sin, hvor hun filmer en video til TikTok. Men språket hun snakker, ligner ikke på det språket vi snakker til vanlig. Hun prater nemlig det ghanesiske språket twi. Det er et språk 15 prosent av befolkningen i Ghana snakker, og Birte fra Volda er en av de talende. 

Men hvordan endte en sunnmøring opp med å snakke twi og drive med multikulturell dans?

En uvanlig stemme i Volda

Birte snakker med hele kroppen og har et bredt smil om munnen. Hun kan høres langt på vei, og da vi møtte henne i panoramaveien i Volda, var hun en energibombe uten like. 

På dagtid jobber hun som lærer i Ålesund. Resten av tiden fylles av dans, kultur og TikTok. I løpet av året setter hun, og et stort team, opp Fargespill-konserter i Ålesund, som har sitt høydepunkt i februar-måneden hvert år. Ellers fyller hun hverdagen sin med å lage TikToker, hvor hun fremmer ghanesisk og norsk om hverandre.  

Men hvordan har twi og dans funnet sin plass i hjertet til Birte?

Fra balett til afrikanske rytmer

Som ung jente danset Birte ved Ørsta/Volda ballettskole. Her var det tilbud om ballett, moderne og step, men Birte ville ha mer. Hun tok grep, og flyttet til hovedstaden. I Oslo gikk ikke alt som det skulle, og etter en runde med kjærlighetssorg, så fikk hun nok. Noe måtte endres. Hun begynte på Senter for afrikansk kulturformidling, 

– Da fikk jeg utløp for helt andre urkrefter.

Gjennom dette senteret fant hun et bistandsprogram i Ghana, og i kombinasjon med senteret for afrikansk kulturformidling kom hun raskt til en konklusjon. 

– Ja! Nå vil ikke han ha meg uansett, så hvorfor ikke bare reise til Afrika?

Og fra den tanken slo henne var det gjort, livet var endret for alltid. 

Et år som forandret alt

I utgangspunktet var hun der i et år, hvor hun jobbet på et kultursenter som frivillig. Da bodde hun i en vertsfamilie i et trangt hus med fem barn, flere voksne og tre vakthunder. 

– Det var veldig mye pulserende liv hele tiden, sier hun med et smil om munnen. 

På kultursenteret jobbet hun med dansere og trommeslagere. I Ghana har arbeid med kultur en veldig lav status i samfunnet.

– De som ikke kan lese eller skrive, eller ikke hadde råd til å gå på skole, de ble kulturarbeidere, sier Birte. 

Hun forteller videre at i Ghana skal man helst bevege seg vekk fra det som er primitivt, og man skulle helst kle seg i vestlige plagg. 

– Det var veldig sett ned på, du skal helst gå litt vekk fra røttene dine.

Språket hun lærte i vertsfamilien

Men i denne vertsfamilien var der hun lærte språket twi. Hun forteller at menneskene hun ble kjent med i Ghana ikke synes hun var flink i engelsk, og måten hun trosset denne språkbarrieren var å lære seg deres språk.

– Og det var helt greit, for da måtte jeg snakke twi i stedenfor.

Planen var å bli i Ghana i et år, og hun dro hjem til Norge med et tungt hjerte. 

– Jeg reiste tilbake med en enorm abstinens og sorg over å ha forlatt noe som var så levende, og så ekte, og så massivt på alle sansenivå.

Hun peker på store forskjeller mellom den norske og ghanesiske kulturen. 

– Dette her at du aldri var alene, du aldri hadde tid til å kjenne på at du var ensom. Vi nordmenn er så vant til å ha “personal space”, og det er i vår kultur.

Hun forteller at noe av det mest definerende med den ghanesiske kulturen var dansen.

– Dans er kanskje helt inn til det innerste av vårt instinkt. Det å få uttrykke seg, rope, hoppe og riste på alt som du ikke visste kunne riste en gang. Det var bare helt innlysende at når jeg kom hjem etter ett år, så måtte jeg ned igjen, og da måtte jeg danse.

Kjærlighet på scenen

Og det gjorde hun. Etter et år i Oslo flyttet hun tilbake til Ghana, denne gangen skulle hun ta en bachelor i dans, teater og engelsk. Under det siste semester av bacheloren i 2001, ble hennes bagasje for hjemturen enda litt tyngre. Hun fikk seg nemlig en kjæreste i Ghana, og de to giftet seg. De spilte kjærester i en forestilling i regi av studiet, og fant tonen utenfor scenen. 

– So, business and pleasure combined you can say, sier Birte med et glimt i øyet. 

Birte tok med han hjem til Ålesund, hvor de flyttet inn sammen og senere fikk tre barn. Morsmålet til mannen er twi, så den første stunden i Norge brukte de på å lære hverandre norsk og twi. Men Birte forteller at språket hos henne lå dødt en stund, og det var ikke før de ble skilt at språkbruken fikk et oppsving.

– Og så plutselig kommer sosiale medier litt mer inn i stua når ungene mine sa at jeg måtte bruke det. 

TikTok ga språket nytt liv

Birte hadde ikke Instagram, og hadde ikke brukt TikTok så mye før. Men datteren insisterte:

–Det er jo litt teit at du aldri bruker twi, mamma. Kan ikke du bare lage en video?, hadde datteren fortalt henne i 2022. 

Etter en klar bestilling fra datteren, lagde Birte sin aller første video, hvor hun snakke twi. Neste morgen våknet hun opp til tusenvis av visninger. 

– Åj, dette er jo gøy, selvfølgelig. 

Siden det var på twi så var det hovedsakelig ghanesere rundt om i verden som svarte. 

Etter den første videoen har hun fortsatt å lage videoer på twi. Hun har laget små snutter som kombinerer norsk og ghanesisk kultur, og små dagligdagse episoder fra hennes liv. Hun liker også å forklare språk og kulturelle detaljer som er motsatt i de to ulike kulturene.  

Kulturarbeid med Fargespill

Birte har også åpnet døren til en helt annen form for kulturformidling, og tatt dette med inn i arbeidslivet. Siden 2016 har hun jobbet som hovedansvarlig i dans gjennom Fargespill Ålesund. 

– Det er et multikulturelt kunstprosjekt som baserer seg på at vi skal ha hele verden inn i vår produksjon, fordi vi vil ha bærere av ulike kulturbakgrunner inn, som kan bidra med ting som de kan, forteller hun stolt. 

Hun forklarer at i Fargespill har de et mantra de følger i arbeidet sitt:

– Hva har du? Alle har jo noe, vi står ikke som kulturskole og gir materiale til ungdommene. Det er de som gir det til oss, påpeker Birte.

Prosjektet har som mål å bidra til en felles kulturforståelse, men den skal også hylle egen identitet. 

– Kanskje det blir sånn at de som er med blir litt mer stolt av seg selv, og tenker at det gjør ikke noe at de kaller meg utlending eller at jeg ikke er norsk nok. For jeg er uansett så fantastisk, at jeg imponerte et helt publikum, forteller hun engasjert. 

En scene for identitet og tilhørighet

Fargespill-prosjektet formes rundt 70 fargespillere, som er ungdom i alle aldre med ulik bakgrunn. Men i tillegg til Birte, er det fire profesjonelle i sentrum av produksjonen. En av dem er Polaire Blé. Hun er koreograf og danser, og en uoffisiell storesøster i Fargespill-familien. Hun har selv opplevd å stå i en slags spagat mellom norsk kultur og hjemkultur, da hun levde sine fem første leveår på Elfenbenkysten. 

– Det beste med fargespill vil nå være identiteten, og at den får stå fram. Det at vi er så forskjellige, og at vi kommer fra ulike bakgrunner og likevel kan lage noe sammen, forteller Polaire. 

Hun legger vekt på at kulturformidling er spesielt viktig nå.

– Det hjelper med toleranse, og det hjelper med forståelse, noe som jeg mener absolutt er relevant i disse tider. Det å kunne forstå hverandre og ha dybdeforståelse på hvordan folk er som individer.

Birte sier seg enig: 

– Fargespill er på en måte en plass der vi vil skape tilhørighet for alle som er norsk på ulike måter. Dere må bare være med på en konsert for å oppleve det. Og tenke at ja, dette her skulle vi hatt mer av, for det sprer en sånn glede. Det er en slags varmekabel, som vi håper skal tine opp vår kalde måte å være på, avslutter Birte.

Se TV reportasjen her: