Bare ett hubropar får fram unger i Møre og Romsdal
Hubroen er fredet, men det har ikke stoppet nedgangen i bestanden. Nå er det stadig færre igjen av Norges største ugle, og situasjonen er særlig alvorlig i Møre og Romsdal.
Lyden av hubroen som markerer territoriet sitt.
Hubroen er Norges største ugle, og den er i dag vurdert som sterkt truet på rødlista. Det vil si at det er en høy risiko for at den dør ut i naturen. Bestanden i landet er anslått til mellom 451 og 681 hekkende par, og nedgangen har fortsatt selv om arten har vært fredet siden 1971.
I Møre og Romsdal er situasjonen enda mer alvorlig. Oddvar Olsen er ornitolog og har et særlig ansvar for å overvåke og kartlegge hubrobestanden i fylket.
–Bestanden har gått ned siden syttitallet, og i 2026 har vi kun ett par igjen i Møre og Romsdal som produserer unger og fungerer normalt, sier Olsen.
Hubroens parringsrop.
Det ene paret er ikke hele bildet. Andre steder er det bare enkeltfugler igjen.
–Jeg vet om en enslig hanne i Nordmøre som har sittet alene og ropt i mange år, sier Olsen.
Hubroen roper særlig fra februar til april. Hannen bruker ropet til å markere territoriet og til å tiltrekke seg en make. Når ingen svarer, blir ropet stående alene i mange år. Uten en make blir det heller ingen unger. Det gjør hvert par som faktisk får fram unger, desto viktigere for bestanden.
Hva truer hubroen?
Flere forhold går igjen i faglitteraturen. Høyspentstolper med transformatorer er spesielt farlige, fordi vingespennet på nesten to meter lett gir kontakt med to ledere samtidig.
Ifølge Olsen er problemet også at maten forsvinner. Forskningen peker på det samme, for mindre sjøfugl har gitt kystbestanden mindre å spise. I tillegg er arten svært følsom for forstyrrelser i hekketiden, og gjengroing ødelegger reirhyller og jaktområder.
Utbygging av hyttefelt, veier og industri er også med på å redusere hubroens leveområder. Siden hubroen er en stasjonær fugl med spesifikke krav til miljøet sitt, påvirker dette en stor del av livsgrunnlaget til ugla.
Hva gjøres?
Olsen peker på at kraftselskapene kan få økonomisk støtte for å sikre mastene slik at færre fugler dør av strømmen.
–Noen kraftselskaper har søkt om støtte til å sikre mastene sine slik at hubroen ikke dør av elektrokusjon.
Siden 2012 har det vært mulig å søke tilskudd til tiltak på linjenettet gjennom Miljødirektoratets ordning for truede arter. Det er først og fremst eiere av strømnett som kan få slik støtte. I Møre og Romsdal har blant andre Istad Nett bygd om flere master i et viktig område for hubro, i et prosjekt støttet av Miljødirektoratet.
Hubroen har ikke alltid vært fredet. Lenge ble den regnet som skadedyr, fordi den kunne ta småvilt og husdyr. Først i 1971 ble den fredet på bakgrunn av at bestanden var presset. Fredningen stoppet ikke nedgangen. I dag er det andre forhold som presser arten.
Hva skjer om den forsvinner?
Hubroen sitter på toppen av næringskjeden, og når den blir borte, merkes det. Ifølge Olsen går det bedre med kråkebestanden når hubroen forsvinner, og det blir flere kråker.
–Kråkebestanden har økt voldsomt. Nå ser jeg opptil 40 kråker i flokk, og det er veldig mye, sier Olsen
Det er et eksempel på at tapet av én art kan endre balansen i naturen rundt den. Hubroen er stor, krever mye plass og er avhengig av ro, og at den forsvinner, sier noe om tilstanden i landskapet den lever i.
Men det handler ikke bare om balansen mellom artene. Hubroen er Europas største ugle og en naturlig del av norsk fauna. Arten er fredet, vurdert som sterkt truet på rødlista, og har en egen nasjonal handlingsplan for bevaring.
