-Norge er hjertet mitt, Palestina er hele kroppen

ULSTEIN: Sosialistisk Venstreparti arrangerte torsdag 24. september foredrag om Gaza på Sunnmøre folkehøgskule.

Palestiner Nael Abu Shanab har bodd i Norge siden den første krigen på Gaza i 2008. Han bor idag i Ålesund med kone og barn. Han er styremedlem i Palestinakomiteen i Ålesund, og forteller at informasjonsmøter slik som dette, sammen med boikot, statlig press og demonstrasjoner er viktig for ikke å glemme det pågående folkemordet. 

Shanab forteller at det er vanskelig og sette ord på hva krigen gjør med han. Han finner ikke de riktige ordene og blir tydelig berørt.

Når jeg tenker på Palestina, tenker jeg på barna. Barna som sliter med å sove, med å få tak i medisiner, som kjemper og håper på et bedre liv. På foreldrene som er helt maktesløse mot Israel og ikke kan forsvare barna sine.

Hans egne barn, lever i et trygt land med fred, og det er han veldig takknemlig for. Likevel klarer han ikke å stoppe og tenke på barna som forsatt lever i krig i hjemlandet. Selv om det ser mørkt ut, har Shanab håp.

- Barna mine har håp. De savner Palestina og vil gjerne reise dit. Vi var der sist i desember 2024, men vi ble nødt til å dra igjen, fordi det var uutholdelig. Vi fikk ikke sove om natten. 

Selv om Shanab har bodd i Norge i 18 år, betyr Palestina mye for han:

Hele blodet mitt er Palestinsk. Barna mine er palestinere, selv om de er vokst opp i Norge. Det fyller mye i hjertet mitt. Norge er i hjertet mitt, men Palestina er hele kroppen min. Rett og slett.

En forsvarsløs sivilbefolkning

Ortopedisk kirurg, Martinus Bråten har vært aktiv i solidaritetsarbiedet for Palestina i 50 år. Han har vært utsendt som lege via NORWAC.  Organisasjonen er offentlig finansiert, og har sendt legepersonell til midtøsten i flere tiår.

Bråten jobbet i Gaza både i 2024 og i 2025. Største utfordringen med å jobbe på sykehus der, sammenlignet med i Norge, er at pasienter kommer inn med skader de ikke er vant med å behandle i Norge. Han utdyper at spesielt åpne brudd er et stort problem. Kombinasjonen av knuste bein og stygge brudd, i tillegg til store sårskader, er ofte omfattende og kan by på problemer videre. 

Videre forklarer han at siden pasientene bruker lang tid på å komme seg til sykehusene, og det er stor pågang på sykehusene, har urenheter og bakterier fått tid til å forurense vevene i kroppen. Kombinasjonen av at bein skal heles riktig og at sår skal gro er svært ressurskrevende og tidsomfattende. Både for pasientene og sykehusene. I perioder med høyt trykk får ikke allerede opererte pasienter kommet tilbake for sårbehandling så raskt som anbefalt, og dette gir sårkomplikasjoner. 

Det er noen som er så stygt skadet at beina allerede er revet bort når de kommer til sykehuset. Det er stygt å si det, men det er en enklere sak på en måte. Da er det ikke noe brudd som skal gro. 

Bråten forteller videre om de forferdelige scenene han bevitnet som lege ved sykehusene. Ofte kom det inn mennesker som var skutt i hodet. Flere av disse var barn. Han har vært vitne til mange barn som dør på sykehuset etter å ha blitt skudd i hodet, bryst og mage.

Det første sykehuset han jobbet på, ble bombet og er permanent ute av drift etter ødeleggelsene. 

På spørsmål om hva han selv har lært sier han at han både møter folk med og uten framtidstro. Enkelte klarer, til tross for levevilkårene, og oppføre seg helt oppegående og positive til at krigen vil ta slutt. Andre har mistet håpet helt. 

Videre legger han til: 

Jeg har lært at sivilbefolkningen i Gaza i prinsippet er helt forsvarløse. Det avgjørende er hva som skjer i USA, Israel hadde ikke kunnet holde på en dag til hvis USA hadde sagt stopp.

Genuint intressert i Gaza

Lærer på linjen Global Safari på Sunnmøre Folkehøgskule, Øyvin Sønnesyn, har i en årrekke tatt med elever til Palestina. De var der senest i februar. På nettsiden til skolen kan man lese om Sønnesyn som "genuint intressert i Palestina". Han dro selv til Gaza, Vestbredden, Palestina og Israel for første gang i 1998, og har siden vært der mange ganger. Sammen med Europeisk KFUK/KFUM har han deltatt på kurs, konferanser og blant annet møtt president Arafat. 

- Jeg har blitt mye eksponert for KFUK/KFUM sitt arbeid der nede. De driver med rehablitering og forsøker og holde håpet levende. Også har jeg fått gode venner og kollegaer der nede, som jeg stoler fullt og helt på. Det har utviklet seg til et engasjement.

I 2014, da linja Global Safari ble opprettet, var Sønnesyn og skolen klare på at de ikke ønsket og dra som turister. De ønsket og dra til steder der det var meningsfullt og dra. Å oppleve hvordan det er der, kan man ikke gjøre uten og være der, sier han.

Sønnesyn har vokst opp med et kristent livvsyn hvor hans far var prest og å se andre mennesker har vært viktig. I bukselomma går han rundt med et trøstekors av oliventre. Dette gjør han for å minnes seg selv på hvem han er, og hva han tror på, samtidig som det minner han på hva vesten har gjort mot Palestinerne.

- Vi korsfester dem. Lar dem lide for vesten sine imperalistiske, kolonistiske, grådige behov for å dominere folk og ressurser.

Han forteller at etter å ha vært i Palestina gennom flere år, og møtt mange mennesker der, kan han ikke tie stille. 

- Se selv og fortell om det du har sett. Når vi besøker dem kan de tenke, det er ikke alle som har glemt oss.

En reise med trygge premisser minimerer frykt

Et titall elever fra folkehøyskolen, var blant de oppmøtte. Rannveig (19) fra Odda, med strikkagenser og strikketøy, synes foredragene gjorde sterke inntrykk.

- Det er fælt og fint å se hva som har skjedd der. Samtidig er det fint å få et innblikk i hvordan det er å jobbe der.

På spørsmål om hvor vidt de kunne tenke seg å jobbe på Gaza svarer Rannveig at det kunne vært veldig interessant, men at det også ville vært veldig skummelt. Man risikerer å ofre livet sitt, da hun mener det er stor sjanse for at det kan gå galt.

- Det virker veldig givende.

Selv går hun på linjen ‘’Sjø, snø, surf’’. Hun synes egen linje er veldig kul og angrer ikke på eget valg. Samtidig skulle hun gjerne hatt turen til Palestina, men erkjenner at det er lettere via folk med kontakter som lærer Øyvin Sønnesyn.

Medelev Vilje går Global-linja. Hun skal etter planen til Palestina i februar.

- Det er veldig fint å lære litt om det, og det er interessant å se. Jeg skal dra dit i februar forhåpentligvis. Det blir mer ekte når man hører fra folk som har vært der.

Vilje er ikke redd for å reise til området da hun reiser på trygge premisser.

Om de får til å besøke Palestina, er målet å få så mange kulturopplevelser som mulig, som planting av oliventrær. Først går turen til Tanzania.