– Ønsker at folk skal tro på håpet

Linn-Therese Turbekkmo-Øye fra Valderøya deler ikke bare sin egen kamp mot mental helse, men også veien til å finne styrke gjennom skriving. Med et sterkt ønske om å inspirere andre til å tørre å snakke om det som er vanskelig, håper forfatteren at hennes historie vil bidra til å bryte ned tabuer og fremme en kultur preget av aksept og håp.

– Det er skummelt å utlevere så mye av seg selv. Takket være et godt støtteapparat har jeg greid å være sterk. Det er viktig å fremme åpenhet ved å være åpen selv, mener Turbekkmo-Øye.

Utfordringene med dårlig selvtillit og selvbilde startet i tenårene da forfatteren var under mye press. En følelse av tomrom preget hverdagen, noe som senere utviklet seg til anoreksi, bulimi, angst, depresjon og selvskading.

–Til slutt tar spiseforstyrrelsene over deg og hele din hverdag. Alle tanker og alle handlinger blir preget, og du er ikke lenger deg selv. Du er blitt spiseforstyrrelsen, sier Turbekkmo-Øye.

Ville gi opp

Det tok tid før hun innså at hun var syk. Reisen på bedringens vei startet først da en lærer forstod alvoret. Dette fikk Turbekkmo-Øye til å starte å søke hjelp hos helsesøster og lege, men uten hell.  

— Heldigvis møtte jeg en psykolog som hjalp meg veldig mye, forteller hun. 

Turbekkmo-Øye valgte etterhvert å legge seg inn frivillig på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Levanger. Likevel vurderte hun ofte å gi opp.

– Det var flere ganger foreldrene mine fikk en telefon og måtte kjøre langt for å hente meg. Men hver gang de kom, fikk de overtalt meg til å bli, sier Turbekkmo-Øye. 

Skrivingen ble terapi

Etterhvert startet hun å skrive dikt for å få utløp for alle de vonde følelsene. Turbekkmo-Øye skulle selv ønske at hun leste en lignende bok da hun var på sitt sykeste.

– Jeg vil formidle at alle er bra nok, og at alt kommer til å gå bra. Jeg ønsker at folk skal tro på håpet, sier forfatteren med et varmt smil. 

Selv hadde hun ikke stor tro på en fremtidig bok da hun startet å sende diktene sine til Lyrikkforlaget. Èn dag fikk hun plutselig et brev tilbake hvor de fortalte at de ønsket å se mer av arbeidet hennes. Dette ble starten på et nytt eventyr.

– Det betydde så utrolig mye at de likte det jeg skrev og at det kunne bety noe, forteller Turbekkmo-Øye.

Alt blir bra

I dag har Turbekkmo-Øye vært frisk i over ti år. Hun har to små barn sammen med konen sin, og det er gjennom familiens støtte og kjærlighet at Turbekkmo-Øye har funnet styrken til å bli frisk og dele sin historie. Hun reflekterer over den lange veien hun har gått siden tenårene, og understreker betydningen av kona og deres felles oppdragelse av barna.

– Vi lærer dem at alle følelser, både små og store, er viktige. Vi prater om følelsene våre, og vi skal tåle å høre om andres følelser, avslutter Turbekkmo-Øye.