Ørsta kommune er blant de sykeste arbeidsplassene i Norge

Under kommunestyremøtet pekte Anne Stine Foldal Aam (SP) på fraværsproblemet i kommunen. Hun viste til at 130 ansatte i Ørsta kommune ikke er på jobb hver dag. Problemene er størst i sektorene med flest ansatte, hvor sykefraværet er dobbelt så høyt som landssnittet.

Ørsta kommune har et av de høyeste sykefraværene i Norge. Anne Stine Foldal Aam (SP), sier til Nærnett at sykefraværet skyldes den gode sykelønnsordninga. Hun har selv opplevd den norske sykelønnsordninga etter en kreftdiagnose. Aam forteller at arbeidshverdagen ble snudd på hodet, og at ukedagene gikk til kreftbehandling, og helgen ble hennes nye arbeidshverdag.

— Jeg tror det er beste er at folk arbeider til deres beste evne, men da må arbeidsgiver bidra med å tilrettelegge arbeidshverdagen. Man er også avhengig av at kolleger setter pris på det arbeidet som blir utført av personen, selv om dette ikke er 100 prosent av tidligere arbeidskraft.

Hun legger også vekt på at det er svært viktig at vi setter pris på de velferdsordningene vi har her til lands. I USA opplevde hun at en amerikansk venninne ikke kunne være med på reise fordi hun tidligere samme år hadde ødelagt foten. Dette gjorde at venninnen måtte jobbe ettersom at "fridagene" hennes allerede var oppbrukt som sykefravær på grunn av skaden, forteller Aam.

Rekordår for sykefravær i 2024

Etter sykefraværs-rekorden i 2024, gikk statistikkene for sykefraværet ned til sitt laveste nivå siden før pandemien. Totalt gikk 32,7 millioner dagsverk tapt i 2025, en nedgang på 1,1 millioner dagsverk fra året før. Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret, mener at hovedårsaken til Norges høyere sykefravær er grunnet den generøse sykelønnsordningen.

— En forklaring som ofte brukes er at Norge har en veldig høy sysselsettingsgrad, men det er en dårlig forklaring. Sverige og Danmark har ikke har særlig mye lavere sysselsetting enn oss, men har likevel lavere sykefravær.  

Sykelønnsordningen i Norge gir deg full lønn i ett år, noe som er med på å påvirke fraværstallene. I Sverige kan man være sykemeldt i seks måneder, før man i statistikken flyttes over fra "sykemeldt" til "arbeidsledig". Markussen forklarer at system fungerer på en måte hvor man kan være for syk for sin vanlige jobb, men at man fortsatt kan jobbe i en mindre krevende arbeidsplass. 

Det er fremdeles vanskelig å sammenligne de nordiske landene på sykefravær, men Markussen forteller at man sannsynligvis vil se at det norske sykefraværet er høyere, uansett hvordan man måler det.

Psykiske diagnoser preger sykefraværet

Statistikk fra NAV viser at psykiske lidelser har økt som en årsak for sykefraværet. Professor i psykologi ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold, sier økningen i psykiske diagnoser kan skyldes normalisering rundt psykiske lidelser. I tillegg opplever mange dårligere fremtidsutsikter og en økt grad av bekymring, spesielt hos unge arbeidstakere, sier han.

— Det har skjedd en stor forandring på 10 år når det kommer til psykiske lidelser og diagnoseringen av disse. Man er mer åpen om psykiske lidelser, og det at det er en større villighet å snakke om, påvirker også statistikkene.

Fostervold forteller at økningen i diagnostisering av psykiske lidelser skyldes at vi har fått et annet syn på alvorligheten rundt dem. Før skyldte man heller på en vond rygg. I dag er man gjerne mer åpne om psykiske vansker. Han sier at det er viktig å skille mellom "hverdagsvondter" og når man faktisk har et reelt problem. 

— Det er klart at ensomhet er et stort problem i samfunnet, men det er viktig å skille mellom når ensomhet er meget alvorlig, og når det er kjipt å være ensom.