– Putin kan stoppe krigen når som helst

FORSVAR: – Russerne kom seg ganske langt inn mot Kyiv. Det er som om det sto russiske krigsvogner i Sandvika her i Oslo, og vi sitter på Akershus festning.

Det sier Eystein Malkenes Kvarving i et intervju med Nærnett. Kvarving er Brigader og kommunikasjonssjef i Forsvarsdepartementet.

24. februar 2022 gikk Russland inn med militære styrker i den Ukrainske hovedstaden Kyiv. Siden da, har mange menneskeliv gått tapt og flere land har vist sin støtte til Ukraina ved å bidra med utstyr og opptreningsprogram.

– Noe av det som sitter igjen hos meg er hvordan president Zelenskyj veldig tydelig, og raskt etter ryktene om at han ble tilbudt å reise ut av landet, sto med mobiltelefonen i hånden og filmet utenfor presidentpalasset, sier Kvarving.

Ny russisk strategi

Siden starten av 2023 har fronten så og si stått stille. Russland endret på dette tidspunktet strategien sin til at de nå ønsker å ta over Donetsk og Luhansk fylke. Russland holder per nå omtrent tre fjerdedeler av Donetsk fylke.

– Det store for Russland er å ta Donetsk fylke, forklarer Palle Ydstebø, oberstløytnant i Forsvaret.

Til tross for endring i strategi har Russland lidd store tap. Til nå mener Ydstebø at totale tap på den russiske siden overstiger 50 prosent, i forhold til det man kan forvente på rundt en tredjedel. 

Krigens karakter har endret seg siden 2023, når Ukraina begynte å bruke enveis bombedroner.

– Ukrainas forsvar har stort fokus på artilleri, droner og krigsmaskiner, for å i mindre grad eksponere soldatene sine. Det siste året har Ukraina produsert over fire millioner av disse dronene, og det har nå blitt deres hovedvåpen, forteller Ydstebø.

Ukrainske soldater bruker mye tid på å sette opp sperringer, for å hindre russisk fremgang. Forrige tredjedel tok tre til fire år for russerne å ta, og Ydstebø mener at det kan ta like lang tid å ta over siste tredjedel av Donetsk fylke.

– På bakken vil det nok ikke bli noen avgjørelse, det vil nok skje andre steder, sier han. 

Norges involvering

Norge har indirekte deltatt i krigen ved å donere utstyr, og tilby trening og opplæring for ukrainske soldater. Nansenprogrammet stadig blitt utvidet og forlenget. Nå sier programmet at Norge skal bidra med 274,5 milliarder kroner i perioden 2023-2030.

– Tidligere har vi donert veldig mye materiell som vi har hatt på våre lagre over tid. I dag kjøpes materiell, altså missiler, våpen, ammunisjon og artillerigranater direkte fra industrien og gis videre, sier kommunikasjonssjef Kvarving.

Skreddersydde treningsfasiliteter

Norges viktigste bidrag er etableringen av Camp Jomsborg i Polen. Dette er en alliert treningsleir som Norge er tungt involvert i. Norge er med på å drifte leiren på flere måter, både innenfor administasjonen, og som instruktører sammen med militære fra andre nordiske land. Camp Jomsborg er til stor hjelp for ukrainske soldater siden de kan komme over grensen til Polen med skreddersydde treningsfasiliteter.

Kommunikasjonssjef Kvarving er er tydelig på at det er vanskelig å spå fremtiden, og påpeker at det er Russlands president Vladimir Putin som avgjør om krigen skal stoppes.