ERFAREN: Renata har 32 år med danseerfaring bak seg.

Renata Vynikalova kom til Ørsta for 20 år siden: – Jeg er absolutt en "city person"

Livet fra storslåtte scener, ballett, teater, reising og storbyliv ble brått byttet ut med det Renata beskriver som ødemarken i Alaska.

Publisert Sist oppdatert

ØRSTA: For 20 år siden kom den tidligere primaballerinaen Renata Vynikalova(50) fra storbyen Brno i Tjekkia til Ørsta.

Allerede som 30-åring tok hun valget om å pensjonere seg som ballerina og flytte til et nytt sted, at det ble Norge var helt tilfeldig. I det hun bestemte seg for å dra til Norge, dukket det opp en ledig stilling som ballettinstruktør ved Ørsta/Volda ballettskole.

– På den tiden var jeg nygift og fikk med meg mannen min til Norge i bytte mot en playstation, ler hun.

Fra byen til bygda

I denne spalten får du møte folk på Søre Sunnmøre som har flytta fra by til bygd.

Hva er forskjellene, og hvordan endrer livet seg?

Det skal vi prøve å få svar på i denne serien.

Brå overgang

Renata forteller at paret ikke var forberedt på at Ørsta skulle være så lite da hun først søkte på jobben ved balletskolen. Hun så for seg en liten by, men opplevde det som å komme til en landsby.

– Det var et sjokk å komme hit, og jeg klarte ikke helt å finne meg til rette.

Renata sier at hun og mannen prøvde å dra flere ganger, men at de alltid endte opp med å komme tilbake.

– De fem første årene i Ørsta hadde jeg flere runder med meg selv hvor jeg angret på å ha flyttet fra byen til bygda, men med tiden ble jeg vant til det.

– Jeg ble jo født midt i byen og har vokst opp der, så jeg er absolutt en "city person", sier hun.

Hun forklarer at hjemme i Tjekkia var hun vant til å ha restauranter på hvert et hjørne, og at det ikke var noen forskjell på prisen om man spiste hjemme eller ute.

– De norske restaurantprisene sjokkerte meg. Det var jo nesten ingen plasser man kunne gå ut for å spise, med mindre man ville ha en overpriset pizza.

Primaballerina

Renata startet med ballett i en alder av fire år og danset profesjonelt fra hun var ti. Ved fylte 18 år tjente hun penger på å gjøre det hun likte aller best, nemlig danse på teateret.

I tillegg til jobben som ballerina, ble hun også ballettinstruktør og koreograf. Jobben gjorde at hun fikk reise mye, og hun har bodd både i Tyskland, England og Skottland.

Men karrieren til en ballerina ikke er så lang, sammenlignet med andre yrker.

– Da jeg ble 30 år begynte jeg å tenke på å pensjonere meg, fordi når du er 40 år som ballerina er du så godt som død innenfor bransjen. Da kan du bare gå å legge deg i grava, ler hun.

I dag er hun yogaterapaut i tilleg til å undervise på musikklinja ved Volda videregående, noe hun trives godt med.

NOE NYTT:- Jeg følte meg utlært innenfor balletten, så jeg bestemte meg for å begynne med yoga for 15 år siden.


Store forskjeller

Det var ikke bare høye matpriser og mangel på spisesteder som sjokkerte Renata da hun kom til den lille bygda. Avstandene var store sammenlignet med hjembyen og hun reagerte spesielt på avstanden mellom sykehusene.

– I Brno følte jeg meg alltid trygg på at det var kort vei til nærmeste sykehus dersom det skulle skje noe, men da jeg kom hit føltes det som om jeg hadde flyttet til ødemarken i Alaska, ler hun.

Hun legger til at også kollektivtilbudet var vanskelig å skjønne seg på.

– Det er fortsatt i dag et mysterium for meg hvordan denne hemmelige transporten fungerer.

Har funnet roen

Selv om det tok litt tid for Renata å slå seg til ro med bygdelivet, er hun klar på at hun aldri kommer til å flytte tilbake til byen. Likevel sier hun at det er gøy å ta noen turer dit av og til, og at hun fort finner tilbake til sitt gamle jeg.

– Jeg bytter om til by-dame med en gang jeg er i byen, jeg har det i blodet.

Likevel, perspektivet på livet har endret seg med alderen.

– Nå ser jeg det som en lettelse å bo på et sted som dette. Jeg savner ingenting akkurat nå.

Powered by Labrador CMS