Siste akt for Bygdles 

— Det var her idéen kom! 

Hans Morten Sundnes står på kaien og ser ut mot fergen som seiler ut fra Folkestad.

Det var her idéen til musikalen Bygdles ble til. En fortelling som skulle forene Beatles-historien med bygda, landbruket – og selvfølgelig fergene.

— Det er alltid en ny forestilling, men det er alltid en ferge med i stykket, forteller han.

Også i år blir det ferge på scenen. Sammen med scenograf Jiri Nagy ønsker de en kulisse som kan gi rom for fantasi.

— Det viktigste er å skape en illusjon av bevegelse, sier Nagy.

Fra New York til Folkestad 

Historien handler om de tre gjenværende Bygdles-karene, som nå er blitt godt voksne. Alle har et livsprosjekt de ikke helt har kommet i mål med.

— Alle karakterene har noe uforløst, forteller Hans Morten.

Handlingen starter fra en sykehusseng i New York. Der savner karene hjembygden og musikken. Når en ferge kommer skjevt ut og ender i New York, får de en siste sjanse til å vende tilbake.

Musikken tar publikum tilbake til 1960- og 1970-tallet, med klassikere de fleste kjenner. Det blir også plass til nyere låter, blant annet en Nicki Minaj-låt.

Et vemodig farvel 

Bygdles har premiere i midten av november. Dette blir den fjerde oppsetningen og historiens siste kapittel. Derfor fikk forestillingen tittelen «Siste sjanse».

— I «Siste sjanse» er det på en måte siste sjanse for de tre gjenværende Bygdles-karene på scenen, forklarer Hans Morten.

Det blir også siste sjanse for dem som aldri har rukket å se Bygdles, eller dem som vil se det én gang til.

For mange i salen kan kvelden bli et vemodig farvel til Bygdles-moroa.

— Jeg fikk en melding fra dattera mi. Hun synes det var vemodig at det skulle ta slutt, forteller Hans Morten.

Gode krefter 

— Det er de som setter mine ark og rotete notater til liv, sier Hans Morten.

Han snakker om årets regipar, Hege Lillebø Naustdal og Lise Rønnestad, som begge tar turen fra Nordfjord for å være med.

Hans Morten legger vekt på samarbeidet bak forestillingen. Mange er involvert, både på scenen og bak kulissene.

— Vi har fått med mange gode krefter, sier han.

I tillegg til å skrive manus, har Hans Morten hatt ansvar for rollefordelingen dette året. Selv skal han også opp på scenen.

— Jeg skal spille den tredje pasienten, forteller han.

— Og kanskje et tre, legger han til med et smil.

Skrudd opp ambisjonsnivået 

— Eg er steikje spent!

Det sier Endre Aasebø, som spiller trommer i bandet. Sammen med fetter, Ole Magnus, møtes de nå jevnlig med de andre bandmedlemmene.  

— Vi jobber effektivt, og alle er flinke, så vi ligger godt an, sier Ole Magnus Aasebø.

Hans Morten forteller at de har skrudd opp ambisjonsnivået i år. Det stiller ekstra krav til forberedelsene, men han tror de skal klare å komme i mål.

— Heldigvis har vi erfaringene med oss, og de sier at vi skal klare å lande til slutt, sier han.

Han håper publikum vil dra fra kulturhuset med en god følelse.

— Forhåpentligvis blir forestillingen et løft og en inspirasjon, og et lite lys inn i vintertida, avslutter han.

Se reportasjen fra Nærsynet her: