Splid i debatten: – Straffer det langsiktige eierskapet
Formuesskatten er blant valgkampens mest omdiskuterte saker, og det er delte meninger om hvor viktig debatten er.
SØRE SUNNMØRE: På Søre Sunnmøre mener noen bedrifter at formuesskatten rammer langsiktige eiere, mens andre frykter at debatten tar for mye plass, og skaper unødvendig splid rett før stortingsvalget.
Formuesskatten beregnes ut fra den samlede formuen til privatpersoner, inkludert eiendom, aksjer og næringskapital. Den gjelder uavhengig av hvor mye likvide midler eierne faktisk har tilgjengelig, altså penger som står på konto eller er enkle å bruke med en gang.
I Fosnavåg peker styreleder i Havila Kystruten, Vegard Sævik, på at ordningen kan svekke investeringsevnen til selskapene.
– Formuesskatten straffer det langsiktige eierskapet vi ønsker å stå for, sier Sævik.
Han mener formuesskatten gjør at bedrifter må ta ut midler som ellers kunne gått til investeringer, og at den straffer langsiktige eiere.
Tall fra SSB viser at Herøy kommune ligger helt i toppen nasjonalt når det gjelder formuesskatt. Over tusen innbyggere i kommunen betalte i gjennomsnitt mer enn 56.000 kroner i 2023, det høyeste nivået i Møre og Romsdal.
Hos Vartdal Plast i Ørsta peker daglig leder Jan Endre Vartdal at debatten er blitt for snever. Han er mer opptatt av helheten i skatte- og avgiftssystemet.
– Den største misforståelsen er at bedriftseiere ikke vil betale skatt fordi de vil beholde pengene selv. For oss handler det om å ha verktøy til å omstille oss og bygge arbeidsplasser. Jeg frykter at fokuset på formuesskatten alene skaper mer splid enn løsninger, sier Vartdal.
Formuesskatten har lenge skapt politisk debatt. Høyre og Frp vil fjerne den, mens Ap og SV forsvarer ordningen. På Søre Sunnmøre merkes diskusjonen spesielt godt i lokalsamfunn, der næringslivet står sentralt i både verdiskaping og sysselsetting.
