Store tall, feil fortegn

HERØY: – Alle tall er hyggelige tall. Det er fortegnene som er dårlig.

Det sa avdelingsleder Geir Egil Olsen etter å ha gitt en orientering om den økonomiske situasjonen i Herøy. Det ble, med andre ord, et alvorspreget møte i formannskapet onsdag 21. februar.

– Når en kommune har over en milliard kroner i gjeld, og rentenivået går opp fra 1,5 prosent til fem prosent, så blir det fryktelig mye penger.

Ordfører Tine Storøy (H) tok i mot stafettpinnen, og videreformidlet situasjonen til kommunestyret en uke senere. I følge årsregnskapet for 2023 går kommunen mot et stort merforbruk.

– Foreløpige tall viser et negativt netto driftsresultat på over 60 millioner kroner, opplyser ordføreren.

Hun oppfordrer styret til å samarbeide godt for å drive kommunen i lag. Nå har kommunen to år på å komme i balanse. Klarer de ikke det, så frykter ordføreren å havne på Robek-lista.

Spare, kutte, tilpasse

Under orienteringen ble ordet "balanse" hyppig brukt. Kommunedirektør Trond Arne Aglen mener at kommunen kan komme i balanse ved å kutte i årsverk. Kommunen skal ha lagt frem skisser på hvordan de skal nedbemanne i ulike sektorer. I følge kommunedirektøren er det snakk om seks stillinger i helse- og omsorg, fire stillinger i kultur og oppvekst, og to årsverk utenom.

Leder for Herøy Høyre, Carl-Henrik Moltumyr, vil ikke kommentere på hva kommunedirektøren velger å kutte i. 

– Vi setter kommunedirektøren sin ramme økonomisk, men bestemmer ikke hvordan han skal kutte, sier Moltumyr.

Likevel understreker han at kommunen må tenke kreativt. Herøy har tatt i bruk vikarbyrå innen helse- og omsorg. Det har vært dyrt. Moltumyr mener kommunen vil spare på å ha faste stillinger i turnus. 

I tillegg peker han på et sykehjem i dårlig stand. Han mener at en privatisering av eldreomsorgen kan være et tiltak for å bedre tilstanden og for at kommunen skal komme i balanse.

Ønsker skolesammenslåing

Linn Therese Sævik (KrF) vil prioritere annerledes. Hun peker på skolesammenslåing som et mulig alternativ for å spare penger. I dag har kommunen to ungdomsskoler.

– Én ungdomsskole i stedet for to ville vært det beste, sier Sævik.

Samtidig er hun enig med Moltumyr om å kutte i kommunens bruk av vikarbyrå innen helse- og omsorg. Eldrebølgen har begynt å slå inn, og hun ønsker å tilpasse ved å ha flere faste stillinger med turnusordning.

Sævik legger ikke skjul på at det blir to år med hard jobbing for å unngå Robek-lista. KrF vil i utgangspunktet ikke ha eiendomsskatt, men slike saker kan bli tatt opp til vurdering, ifølge Sævik.

For Moltumyr er dette uaktuelt. Han er tydelig i sin sak når det kommer til skattepolitikken. Han mener partiet har lovet velgerne å ikke innføre eiendomsskatt under vanskelige økonomiske forhold. 

I tillegg er han klar i sin sak når det gjelder skolesammenslåing:

– Vi vil ikke røre skolestrukturen denne perioden. Man sparer minimalt på det, påpeker han, og anslår et tall på rundt to millioner kroner i året.

– Kommuner er ikke bedrifter

Både Høyres Moltumyr, KrFs Sævik og kommunedirektør Aglen bruker ordet "alvorlig" når de omtaler den økonomiske situasjonen i Herøy kommune. De to førstnevnte har forskjellige blikk på hvordan kommunen havnet i ubalanse.

Moltumyr trekker fram hvordan situasjonen var før Høyre vant valget i september 2023. Kommunen var allerede i stor ubalanse, ifølge Moltumyr. Samtidig peker han på at kommunen får tildelt for lite rammetilskudd fra staten. 

– Kommuner er ikke bedrifter, slår han fast.

Sævik mener på sin side at det er for lite politisk vilje til å samarbeide. De har villet mye, og dermed sagt mer ja enn nei. Hun vil ikke peke på én bestemt sak, men prioriteringene kommunen har gjort samlet sett. Hun er enig i at det har pågått i mange år.

– Det blir hard jobbing for å komme i balanse innen to år.

Det er altså "alvorlig". Likevel tar Moltumyr på seg tittelen som evig optimist når han løfter blikket fremover. 

– Vi skal gjøre alt i vår makt for å berge kommunen, noe som helt sikkert vil innebære upopulære beslutninger.